Det var uunngåelig, men i fjerde bind av «Motstandsbarna» er siste resten av uskyld i ferd med å forsvinne.
«Denne jødeforfølgelsen kan ikke bli verre enn den er nå.», sier Francois – den ene av de tre hovedpersonene – mens han holder på med trivielt vedlikeholdsarbeid. Noe større poeng blir ikke gjort av bemerkningen og den fryktelige ironien innbakt i den, og det er heller ikke nødvendig. Man regner med at leseren er innforstått med poenget, at de vet hva som kommer.
Fjerde bindet heter «Eskaleringen», og da er det jødeforfølgelsene man snakker om. Alle kan fortelle historien om holocaust. Forfatter Dugomier og tegner Ers må prøve å finne sin egen måte, en som kanskje kan gå langs mindre opptråkkete veier. Den oppgaven utfører de på en prisverdig måte så langt i serien om Motstandsbarna.
Særlig vellykket er åpningen, og rammehistorien som følger den: En tre siders forhistorie uten dialog (unntatt i den siste ruta) forteller den dramatiske historien om hvordan notar Bogaert og familien hans blir arrestert, mistenkt for å være jøder. De er ikke det, og noen vil kanskje først lure på hvorfor serieskaperne legger sånn vekt på et «falsk alarm»-drama. Mye av historien dreier seg om å finne ut hvem som har sendt tyskerne en forfalsket tystemelding for å ramme Bogaert (vi vet det, men motstandsbarna vet det ikke). Saken har sterke forgreninger til hendelsene i tidligere album.
For bare så det er klart, nå er vi så dypt inne i intrigen at «Eskaleringen» ikke kan leses uavhengig av de tidligere bindene. Med det i tankene får man håpe at bibliotekene er sitt ansvar bevisst ved innkjøp som forhåpentligvis kan bli gjennomført.
Uansett så kommer kapitlet i høyeste grad også inn på forfølgelsen av faktisk jøder. «Den endelige løsningen» er ennå ikke et tema, men dramaet er intenst uansett. Spesielt minneverdig er en liten detalj fra en deportasjonsscene: En jødisk kvinne som strittet ekstra mye imot etterlater seg et par sko når hun blir kastet inn i transportvognen. I lenger tid blir skoene bare liggende der, fordi alle tilskuerne føler det blir feil både å skulle ta dem eller å hive dem. Mindre dramatisk, men like meningsfylt er scenene der tyske soldater uttrykker forvirring over at jøder ikke ser ut som de er blitt opplært til å tro. Antisemittiske karikaturer florerte også i fransk offentlighet under krigen, minner dette albumet oss om.
Den utspekulerte måten som motstandsbarna stopper tysteren på er likevel albumets beste øyeblikk. Ikke bare fordi jeg ikke så det komme, ikke bare fordi det er den virker fullkomment rettferdig, også fordi den minner om oss om hvilket mektig våpen mistenksomheten er. For begge sider.
Motstandsbarna 4 – Eskalasjonen
Skrevet av Vincent Dugomier, tegnet av Benoît Ers
Oversatt av Britt Schjøtt-Iversen
52 sider
229 kr.
QlturRebus
Les også om de andre bindene i serien
Opptakten
Konsekvensene
De to gigantene
