Fra seks til én

«Sapiens» er en virvelvind av en tegnet fortelling om 2,5 millioner år av menneskenes historie. Mye å ta inn, men vel verdt opplevelsen.

Sapiens ble den versjonen av mennesket som overlevde alle de andre menneskeartene. For bare 70 000 år siden fantes der seks ulike menneskearter, og nå finnes bare én. Hva er sapiens’ forhold til neandertalerne og de andre, utdødde menneskeartene? Hvorfor ble det oss?

Yuval Noah Hararis populærvitenskapelige bok «Sapiens» ble en suksess nærmest over natten da den kom ut i 2014. Tegneserieversjonen er rykende fersk, så fersk at til og med Covid19 er med. Harari er en dyktig formidler som ikke er ikke redd for å ta i bruk nye virkemidler. Den tegnede versjonen egner seg for unge voksne og litt eldre tenåringer, og andre med interesse for tema, men med lite tid til å lese populærvitenskapelige bøker.

Boken er delt inn i fire deler; «Savannens Rebeller», «Fiksjonens Mestere», «Sex, Løgner og Hulemalerier», og «Interkontinentale Seriemordere». Boken er tilrettelagt for tegneserieforatet av et stjernelag med fransk-belgiske serieskapere som har skapt en vittig, interessant, flott og tankevekkende bok der Harari selv står i sentrum

Tegner Daniel Casanave sier selv at hans inspirasjoner kommer fra Georges Beuville, André Franquin og Hogarth. Og selv om dette er et stykke fra den tegneserie-stilen vi ser i «Sapiens», kan man se hvordan disse kunstnerne har påvirket Casanaves frie strek

Boken tar i bruk ulike fortellergrep i de fire kapitlene. Harari er gjennom hele boken en slags vert, eller guide for sin unge niese Zoe, som selvsagt er oss, leserne. Hennes rolle er å stille spørsmålene, og Harari henter inn ulike eksperter som kan svare. Dr. Saraswati er en annen sentral gjennomgangsfigur, og hun er en virkelig person, biolog og ekspert på klassifikasjon. Dette er et utmerket grep, rent bortsett fra at jeg noen ganger lurte på hvem som er virkelige personer og hvem som er fiktive karakterer. Harari legger ikke skjul på sitt eget politiske ståsted, og tegnerne er med på notene. Boken har vektlagt bred demografisk representasjon, og har med noen referanser til valget i USA og dagens polariserte debattklima.

Kapittelet som heter «Fiksjonens Mestere», er langt på vei det beste og mest interessante. Hararis argument er at sapiens er utstyrt med en evne til å fortelle historier som andre tror på, myter, eller fiksjoner, og at når mange nok enes om slike historier, kan vi samarbeide på helt nye måter om store prosjekter. Det er litt gøy, synes jeg da, at denne tanken blir presentert av Dr. Fiksjon, som er kledt i superheltkostyme. Her er noen flotte helsides tegninger av Casanave, som helt klart er i sitt ess når han kan vie tid til detaljene og et panoramisk perspektiv.

Akkurat hvordan sapiens har utviklet denne egenskapen til å lage historier er uvisst, innrømmer Harari, og viser til at det mest sannsynlige er at en vilkårlig mutasjon i det kognitive feltet ga sapiensene evnen til å tenke abstrakt. Dette kaller Harari den kognitive revolusjonen. Eksempler på slike fiksjoner, er penger, nasjoner eller menneskerettigheter. Disse tingene «finnes ikke» i konkret forstand, men vi er likevel enige, i store deler av verden, om å tro at de finnes, og å handle deretter.

Dette gir, i følge Harari, menneskene evnen til sammen å skape kollektive historier som har konsekvenser langt utover landegrenser og generasjoner.

I bokens siste del, «Interkontinentale seriemordere», stilles Sapiens til ansvar for de fatale konsekvensene av artens hurtige vekst mot enevelde i verden. Argumentet er at etter den kognitive revolusjonen utviklet Sapiens seg så raskt, og samarbeidet så godt, at andre arter ikke klarte å tilpasse seg like fort. Mange arter ble dermed utryddet eller truet, og denne utviklingen har fortsatt fram til vår tid. Kapittelet er utformet som en tradisjonell TV-krim, og følger formatet til punkt og prikke. Krim-referansen virker på meg først litt søkt, og litt langtekkelig mens bevisførselen mot Sapiens etableres, men etterhvert som argumentet utvikles, synes jeg at det fungerer. Mot slutten, når saken har havnet i rettsalen, er jeg med, og det er ikke til å komme forbi at sapiens har mye å stå til ansvar for.

Dette er en tettpakket bok, som jeg måtte lese langsomt og i små porsjoner. Her er det mye å ta inn. Hovedsaken er at den gir en god innføring til videre lesing, og at levende formidling med flotte illustrasjoner gjør vanskelig stoff underholdende og lett tilgjengelig.


Sapiens  – Menneskehetens begynnelse
Skrevet av Yuval Noah Harari og David Vandermeulen, tegnet av Daniel Casanave, fargelagt av Claire Champion.
Oversatt av Anne Audhild Solberg
248 sider
299 kr. (veil.)
Cappelen Damm

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.