Tidenes verste uke! er mer enn underbuksehumor. Men den er mye det også. Veldig mye.
Det begynte ikke med Jeff Kinney, men med «En pingles dagbok» populariserte han både tema og ikke minst den «hybride» presentasjonsformen mellom prosa og tegneserie. Siden har det nærmest blitt en egen sjanger. Tweenen/ungdommen som velter seg i selvmedlidenhet, som er overbevist om at skolen, klassekameratene, lærerne, søsknene, til dels også bestevennene og foreldrene, og i alle fall universet generelt, hater hen. Og som legger fram side etter side med bevis, ikke alltid, men ofte, i form av en dagbok. Vi blir invitert til å le av hen, men også til å synes synd på hen, til å kjenne oss igjen.
Med en tittel som «Tidenes verste uke!» er det tydelig at serien prøver til å føye seg inn i denne tradisjonen. Gjenkjennelseseffekten er muliges noe redusert til fordel for latteren, og medlidenheten.
«Tidenes verste uke!» er en australsk barnebokserie, hybrid, men mer tegneserie en mange andre eksempler på sjangeren beskrevet ovenfor. Konseptet er nettopp hva tittelen tilsier – fortellinger om bare en uke i en ulykksalig tweens liv – Sju bøker (etter hvert), en for hver dag. Ideen om å lage mye litteratur om et kort tidsrom tyder i alle fall på en smule nytenking inne denne sjangeren, der plottet oftere jobber mot et klimaks i løpet av flere måneder eller et helt skoleår. Når vi snakker om det korte tidsroms epos er det fristende å bruke Joyces Ulysses som et litterært forelegg, men vi skal unngå å gjøre for mye ut av det. Jeg har tatt for meg første boka, og det holder til å ta både poenget og tonen, må jeg anta.
Og for en tone! Hovedpersonen Justin Chase skal begynne på ny skole. Det eneste han føler at han kan imponere med, er svømmeferdighetene sine. Lite aner han nettopp bassenget skal bli stedet der en serie med lidelser kulminerer i en ubeskrivelig flause, og at selv etterpå er det ikke slutt på lidelsene hans. Langt fra. Selv Greg fra «En pingles dagbok» ville sagt: Glad det ikke er meg!
Dagen etter morens andre bryllup, der Justin må ha spist mye rart, og etter frokost, der han også spiste mye rart, blir unge Justin kjørt på skolen i rørlegger-pappaens klosettformete firmabil. Et mer enn tydelig frampek mot en serie flauser, som altså topper seg med en diarescene i skolebassenget. Den er ille nok til å bli sensurert over fire sider. Prosjektiloppkast-scenen etterpå, derimot, blir illustrert usensurert i all sin gru, bare så du ikke er i tvil om nivået denne serien legger seg på. Og dette er bare toppene på en illeluktende, grønnbrun haug
Underbuksehumor pleier ikke å være noen anbefaling, i alle fall ikke fra meg, så hvordan hadde det seg at jeg tross alle ulekre effekter faktisk falt litt for serien? Tegningene til Eva Amores hjelper veldig mye. Det er litt uvanlig at illustratørens navn står først, men i «Tidenes Verste Uke!» er det med rette. Selv om jeg skal gi forfatter Matt Cosgrove heder for å være et rikt oppkomme av påfunn. Og for fonten, dersom den er hans; uansett så er fonten et viktig visuelt virkemiddel i seg selv. At tegningene er i svart-hvitt gjør det nok lettere for en voksen å ha mage for dette, men i tillegg har de en avvæpnende søt kvalitet som er behagelig distraherende. Tegningene er lineære og malbaserte, for mest mulig effektiv produksjon, og Amores bruker mye skravering for å skape en dybdefølelse, men det fungerer for henne. Til å være en såpass stilisert tegner er hun også raus med detaljer, og tilfører historien mye komedie som går utover Cosgroves tekst.
Nå har jeg snakket mye om underbuksehumoren, og den er dominerende, men den er ikke hele boka. En interessant vri like før den store diarescenen, for eksempel. er når Justin oppdager at svømmenivået på den nye skolen hans er veldig høyt, og han får umiddelbar panikk for at han kan miste sin eneste sjanse til å imponere.
Og for ordens skyld, dette er bare første bind. En rask research tyder på at det er andre tema og andre kilder til humor i de neste bindene. Hvis Matt Cosgrove er så mangefasettert, bra for ham, og bra for publikum
Men MANDAG er i kroppsfunksjonenes tegn. Leseren er advart. Eventuelt fristet.
Tidenes verste uke! – Mandag
Skrevet av Matt Cosgrove, tegnet av Eva Amores
Oversatt av Stéphanie de Miranda
192 sider
99 kr.
Gyldendal
