Fantomets Nærradio i ettertid

I går kunne seriX endelig invitere til Tegneserietreff igjen. Denne gangen var nyutgivelsen av «Fantomet’s nærradio» utgangspunktet for arrangementet på BarBarista.

Det har vært lite tegneserierelaterte arrangementer i Bergen de siste årene. Pandemien har nedskalert det meste, og de månedlige arrangementene i regi av tegneseriegruppen seriX har vært få og sjeldne.

Det var derfor etterlengtet da seriX kunne invitere til Tegneserietreff på BarBarista torsdag 10. mars. Det hele startet med at nyutgivelsen av «Fantomets nærradio» ble spilt i sin helhet over høyttaleranlegget på utestedet. Dette var en kassett utgitt av forlaget Semic i 1984 for å markere tyveårsjubiléet til tegneserieheftet Fantomet. Tom Mathisen og Erling Bonde fikk ansvaret for utgivelsen, der også Herodes Falsk bidro. «Fantomets nærradio» var kraftig annonsert i tegneseriebladene til Semic i 1984, og låten «Sjefen» ble distribuert på flexidisc til leserne av et enkeltnummer av Fantomet samme år.  To år senere ble kassetten gjenutgitt i en pakke med spesialheftet «Fantomet – Hevneren».

CD-utgivelsen av «Fantomets nærradio» er folkefinansiert gjennom Christer Falcks prosjekt «Norske albumklassikere«.

For noen var det et hyggelig gjenhør med «Fantomets nærradio», mens andre ble gledelig overrasket over innholdet på utgivelsen. Lydkvaliteten var overraskende god, og flere av låtene holdt høy kvalitet. Dette var rett og slett et «missing link» mellom utgivelsene til SNU på 1970-tallet og arbeidet til Herodes Falsk og Tom Mathisen senere på åttitallet. I en litt bredere populærkulturell kontekst er det særlig to sanger som man merker seg: «Søndan’n oppi Mazdan’n», en parodi på The Monroes’ «Sunday People» med sjømannstakter, og «Si du blir i kveld». Det spesielle med sistnevnte er at denne dukket opp noen år senere i en revidert utgave som deLillos-parodien «Tre Dildos» på Mathisen/Falsk-platen «Hubaluba». Men deLillos var knapt nok dannet da «Fantomets Nærradio» kom ut, så hvordan kunne denne proto-versjonen av «Tre Dildos» ta dem så på kornet? Er det «Si du blir i kveld» som har inspirert Lars Lillo-Stenberg, mon tro?

Ellers var det en del mimring rundt «Sjefen»-flexidiscen og bruken av «Fantomets tema». Det fortelles at Semic fikk laget en animert reklamefilm for Fantomet-heftet tonesatt av nettopp «Fantomets tema», men denne ble forbudt på norske kinoer. Reklamefilmen ble vurdert som for skummel for barn. I dag er det vanskelig å finne en brukbar kopi av filmen (den ene som finnes på YouTube er uskarp).

Annen tematisk musikk som ble spilt denne ettermiddagen var Radiofantomene (som ikke må forveksles med Kurt Foss og Reidar Bøe). Dette bergensbandet kom med sin første plate for nettopp tretti år siden, og låten «Ånden som går» med massevis av Fantomet-referanser, passet godt på Tegneserietreffet. Radiofantomene hadde et røft funksound der stilige bassganger og heftig orgelbrus stod i sentrum. Platen er for lengst blitt et samlerobjekt, så kanskje den hadde passet inn i nettopp Norske albumklassikere?

Ellers ble det som vanlig tatt en runde en god diskusjon rundt tegneserier, inkludert nyheter som «Mørkalven» en ypperlig tegnet fantasy fra serieskaperen som muligens blir Norges første manga-stjerne, Helen Kaldheim. Franck Biancarelli og Lewis Trondheims, «Karmela Krimm» (på Trondheims oppfordring er tegneren kreditert først), kom nylig med sitt første album på dansk, en meget lovende krimhistorie med handling fra et minoritetsspråklig miljø i Marseille

Og den lenge bebudede «Sprint i Berlin» av Flix, enda et av de vellykkede spesialalbumene med den fransk-belgiske tegneserien. «Oslagbar» av Pascal Jousselin er en enda en fransk gagserie, som noe som i seg selv er gammelt nytt, og en slags superheltparodi, noe som også er gammelt nytt. Men varianten er at dette er en gjennomført metategneserie som leker seg med formspråket og formatet. Her foregår handlingen på tvers av tegneserieruter og enkeltsider, og tegneserien er alt annet enn forutsigbar. Dette var morsom og annerledes lesning,

Serien er oversatt til svensk og dansk. Samtalen tok utgangspunkt i den svenske utgaven.

Den mest spesielle serien som ble presentert på torsdagens Tegneserietreff var Pat Mills’  «Misty», en mørkere variant av jenteseriene som gikk i bladene «Tuppen» og «Lillemor». Her kunne man lese naturalistiske skildringer fra jentekostskoler der det ikke nødvendigvis var så hyggelig å være elev. Tegneseriene er like mye skrekktegneserier og skildringer av konflikter som triviallitteratur, og enkelte av historiene kan by på svært godt tegnearbeid.

Les også:
Kassetten- Det glemte serieformatet

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.