For 34. gang kunne man i begynnelsen av oktober invitere til tegneserie- og spillfestival i Łódź,. Festivalen er et levende bevis på at Polen har et pulserende tegneseriemiljø.

Når jeg får spørsmål om hvilke tegneseriefestivaler det er verdt å reise til, så står Łódź (uttales «votsj») høyt på listen. Festivalen er stor, veldrevet og byr som regel på spennende gjester både fra Polen og andre land. Beliggenheten er heller ikke så ille. Fra sentrum av Warszawa er man i Łódź med tog på halvannen time.

Det meste i Łódź dreier seg rundt hovedgaten Piotrkowska, en lang gågate med shoppingmuligheter, spisesteder og barer. Sidegatene kan også være verdt å se nærmere på, og et og annet utested og restaurant kan skjule seg bortenfor selve hovedgaten. Kommunikasjonsmulighetene er ellers gode. Et godt utbygd trikkenett tar en raskt til ulike deler av byen, og det er lett å ta seg frem i Łódź på sykkel. Topografien innbyr til det.

Selve tegneseriefestivalen har sitt utgangspunkt i Atlas Arena, et stort idrettsstadion som også har vært brukt som konsertarena. Et konferansesenter ved siden av arenaen er også i bruk som en del av festivalen, og på området mellom finnes det et utendørs popup-restaurantområde med ulike foodtrucks som byr på alt fra hamburgere, pizza, kaker og festivalens eget øl. Årets variant kan ikke kalles en favoritt. En pina colada-øl var preget av søtlig kokosnøtt som ikke akkurat falt i smak.

Årets tegneseriefestival hadde en variert liste tegneserieskapere som gjester. Hovedgjesten var Grzegorz Rosiński, som også hadde åpning av en utstilling på det nye tegneseriesenteret i byen. Fra Sveits kom Thomas Ott, som vi så langt ikke har sett utgitt i Norge. Det samme gjelder Igor Baranko fra Ukraina og franske Robin Recht. Ellers var det en rekke polske tegneserieskapere. Best kjent for norske lesere er Berenika Kołomycka, som tidligere i høst var gjest på tegneseriefestivalen Raptus i Bergen. Hun har også hatt flere utgivelser ute på norsk i serien «På fire bein» (fjerde bind kom nå nettopp).

Tegneserieskapere møtte man i ulike settinger gjennom festivalhelgen. Selvsagt var det programposter med intervjuer og panelsamtaler, men det var også satt av god plass til signeringsøkter. Festivalen er også opptatt av det teoretiske rundt den niende kunstart. Dermed var det også lagt opp til en rekke mer akademiske programposter innen tegneserieteori og tegneseriehistorie.

Har man bare besøkt norske tegneseriefestivaler, vil det raskt gå frem at i Łódź har et helt annet format. I de ulike salene foregår det tre til fire parallelle sesjoner samtidig med tegneserierelaterte programposter. Her er det alt fra presentasjoner av tegneserieskapere, til teoretiske diskusjoner, foredrag og paneldebatter. I tillegg er det en egen scene i Atlas Arena som blir brukt innimellom – blant annet til livetegning med ulike tegneserieskapere.

For norskspråklige gjester er det en ulempe med tegneseriefestivalen i Łódź. Det meste er lagt opp for et polsk publikum, og dermed foregår størsteparten av programpostene på deres språk. Ellers er det viktig å slå fast at festivalen ikke glemmer spill. Store deler av banen inne i Atlas Arena er avsatt til ulike digitale spill, og en egen, stor sal i konferansesenteret ved siden av er forbeholdt brettspill. Spilldelen virker variert, og den tiltrekker seg et stort publikum.

På en tegneseriefestival er stands vanligvis viktig, også i Łódź, der hele gangarealet rundt Atlas Arena er avsatt til ulike selgere. Noen stands finner vi også inne på selve spilleflaten. Variasjonen er særdeles stor. Her er det store forlag som promoterer sine tegneserier, og det er unge tegneserieskapere som prøver å markedsføre sine første fanziner. Litt personlig synsing må jeg komme med, og i løpet av de ti årene som har gått siden jeg for første gang var på tegneseriefestivalen i Łódź, så opplever jeg at det er flere stands der man selger postkort, klistremerker, buttons og lignende enn tidligere. Før følte jeg at det var større fokus på tegneserier på de ulike standsene.

Det er så mange tegneserieutgivelser til salgs direkte fra tegneserieskaperne selv at det er særdeles vanskelig å velge hva man ikke skal ta med seg og hva man faktisk bør kjøpe. Selvsagt er språk et viktig argument, og (polske) tegneserier der tekst er en viktig del av leseopplevelsen er det (kanskje uheldigvis) lettere å velge bort enn fanziner med pantomimesekvenser. Innimellom blir man imponert av glimrende tegneferdigheter, og da hender det at en fanzine med et språk jeg ikke forstår, likevel ender opp i bunken jeg tar hjem fra festivalen.

Cosplayere ser man overalt på festivalen, og det er også programposter spesielt relatert til cosplay. Jeg har egentlig ikke forstått den motstanden enkelte her i Norge har overfor cosplayere. Ofte er det cosplayere som skaper ekstra liv på en tegneseriefestival, og mange ganger er det de som gir gode visuelle øyeblikk for fotografer og medier.

Tegneseriefestivalen i Łódź går bare over to dager. Det er gjerne noen uoffisielle arrangementer i forkant, men det er lørdag og søndag som er de viktigste dagene å være i byen. Nå som byen i tillegg har fått eget tegneseriesenter, kan det være verdt å sette av god. For en tegneserieturist er en langhelg med Warszawa og Łódź verdt å anbefale.

Alle fotografier av Kristian Hellesund. Forsidebilde: Utsnitt fra årets festivalplakat.

Les mer fra Łódź