Mikael Noguchi og Drabant er tema for den nyeste utstillingen til Blank Space. Han og Øyvind Holen var selvsagt til stede på åpningen.
Arrangementet har den fulle tittelen The Dirty Art: A Celebration of Norwegian Urban Art, Vol. 6. Tittelen er stort sett selvbeskrivende, men utstillingen hadde denne gangen fokus på Noguchis og Holens Drabant, med alt fra plottnotater og brev, til skisser på ulike stadium og ferdige forsider. Dette inkluderer skissene til den ufullførte «Drabant: Voksesmerter», en slags proto-versjon av tegneserien, som ble skrevet og skissert med tanke på å trykkes i antologien Signaler 2011, men ble refusert av forlaget Cappelen Damm (som senere skulle utgi alle tre bind i serien, og som ifølge Øyvind Holen ville ha en serie på seks Drabant-bøker). Tegninger fra Drabant 3 er ikke representert, fordi den ble laget helt digitalt.
I tillegg var gatekunstnerne Kneck og Skil & Kaos representert. Kneck har laget en serie dramatiserte fotos med seg selv i rollen som en tagger, mens Skil & Kaos har malt tegnefilmpastisjer på lerret.
Blank Space, som ble grunnlagt i 2013, er en organisasjon dedikert til ulike former for grafisk kunst og design. De har kontorer og utstillingslokaler i Gunerius-bygningen midt i Oslo.
Jeg møtte Mikael Noguchi på åpningen, og fikk anledning til å stille ham noen spørsmål.
Du har utdannelse i tegning, form og farge fra videregående. Hva har vært viktigst for deg, det du lærte på videregående, eller det som var selvlært?
Det er vel det at jeg er selvlært og har jobbet med andre folk som jeg har lært veldig mye av. Mye fikk jeg gjennom praksis. Og jeg begynte å jobbe ganske tidlig, da jeg var 18 år, og har hatt kolleger som inspirerte meg. Men videregående var veldig bra på den måten at jeg lærte å utfolde meg mer når jeg tegnet. Og de lærte meg en del teori som jeg fikk bekreftet, og som jeg bruker den dag i dag.
Det var jo Øyvind Holen som skrev Drabant. Men kjente du deg igjen i seriens miljø?
Ja og nei. Det er et graffitimiljø, men samtidig er det mange andre aktuelle tema som jeg tror finnes i de fleste miljøer. Kanskje minner det litt om min egen oppvekst, deler av det. Selv om det var ikke mitt miljø på den tiden, så er det klart at man henter ting fra sitt privatliv og ting man kan kjenne igjen. Jeg tror det beste utgangspunktet er en selv.
Hva synes du om å lage tegneserier sammenlignet med annet grafisk arbeid?
Det er kjempemoro. Jeg er vant til å jobbe i store teams. Da blir det veldig demokratisk – Alles meninger betyr like mye og veier like tungt. Så det er veldig befriende å kunne bestemme så mye selv: Bestemme lydeffektene, kameravinklene, manuset, tegnestilen.
Kunne du tenke deg å lage tegneserier igjen?
Ja, absolutt. Den eneste utfordringen er at jeg har tre barn og fast arbeid som videspillutvikler, så da må jeg finne tid. Og jeg er ikke en sånn person som bare hopper ut i et nytt, stort prosjekt, ikke uten å vite at jeg sitter på en god ide. Så det kan godt ta litt tid før dere ser noe mer sånt fra meg.
Hva er du mest stolt over ved Drabant?
At vi faktisk greide å ro det i land, at vi ble ferdige. Dette var ikke min første tegneserie; jeg har eksperimentert med tegneserier lenge, men det har aldri blitt ferdig før. Jeg tror litt av sparket bak var Øyvind, for hvis jeg ikke ble ferdig så gikk det jo ut over ham. Hvis man har noen andre å forholde seg til, så er det kanskje litt lettere å gjennomføre. I alle fall når det gjelder et såpass stort prosjekt som Drabant.
Utstillingen står til ut februar, og har følgende åpningstider – 17:30 til 20:00 på mandager, onsdager og torsdager, 18:00 til 21:00 på fredager, og 11:00-17:00 på søndager.
Les anmeldelser av Drabant her:
