Hvilke hemmeligheter skjuler Trollberg for en jente som er vant til å omgås det overnaturlige?  Det tredje albumet i Hilda-serien er kommet på norsk.

Etter at Cappelen Damm foretok det noe bakvendte grepet å gi ut «Midnattskjempen» (den første historien i fullt albumformat) før «Hilda og Trollet» (den første historien), er den norske utgivelsesrekken nå tilbake på rett spor med Fugleparaden, i god tid før den animerte Netflix-serien etter planen kommer til høsten.

En spoiler for «Midnattskjempen» er nødvendig for å forklare hvor vi nå befinner oss i kontinuiteten: Hilda og mammaen hennes har flyttet til Trollberg – en by modellert etter bl.a. Bergen, Reykjavik og Odda – etter at en kjempe tråkket på huset deres oppe i fjellet. Men Hilda har problemer med å tilpasse seg. Hun er ikke vant til å bo på et sted der hun ikke kan spasere fritt omkring – mamma bekymrer seg for henne i byen. Til slutt får hun likevel lov til å gå ut sammen med skolekamerater på dagen da den store fugleparaden – Det er et slags tradisjonelt, folkelig karneval, og dermed forsåvidt aktuelt nå (bare noen få dager på overtid i skrivende stund).

Så skjer det som virker å være et gjennomgående tema i serien – Hilda møter på et overnaturlig vesen, i dette tilfellet en snakkende fugl som sier at han har glemt hvordan man flyr. Hun vil ta ham med hjem for å pleie ham, men oppdager ganske raskt at hun har gått seg vill i en for henne ennå ganske ukjent by.

Sammenliknet med «Midnattskjempen» er streken renere og jevnere i «Fugleparaden». Noen vil nok savne den mer rufsete streken fra foregående album, men dette er stilen som Pearson har lagt seg på. Overgangen fra fjellheim til bybilde gir ham dessuten mer å spille på, og det er tydelig at han liker å utforske de nye omgivelsene like mye som sin vesle heltinne. Han eksperimenterer mye med vinklinger og kontraster mellom små og store ruter for å gjøre Hildas miljø mer allsidig. Og underveis har byen fått en like velutviklet og fargerik mytologi som fjellheimen i «Midnattskjempen».

På manussiden er ikke serien like godt utviklet ennå; akkurat som i «Midnattskjempen» trekker serieskaperen ut en enkel historie ved hjelp av lekne innfall. Noen sofistikert historiefortelling kan vi ikke snakke om før i neste album, men Pearson leverer et meningsfullt budskap om overtro og negativ selvmanipulering. Han formilder også på en realistisk måte, og uten å overdramatisere, angsten for å miste sine kjære, sett både fra mor og barns ståsted.

Bokhandlerdistribusjonen gir Hilda-tegneseriene en forholdsvis høy pris til albumformat å være. Det er gledelig å se at serien likevel fortsetter å være tilgjengelig på norsk og forhåpentligvis når ut til stadig nye lesere, både barn og voksne.

Hilda og Fugleparaden
Av Luke Pearson
Oversatt av Ina Vassbotn Steiman
ISBN 978-82-02-55914-4
48 sider
249 kr (veil.)
Cappelen Damm

Les også:
Blant kjemper og alver