Lovecraftisk futurisme

I et land hvor brorparten av norske serieskapere opererer med humor eller ulike former for biografi er Kristian Hammerstads «Trigrammaton» et forfriskende og sjangertungt pust.

Oljeindustrien har begynt å dø ut og i kjølvannet av dette går selskapet Noroil fra å være en liten kjemikalieleverandør for raffinerier til å forske på ny energi. Et lite selskaps siste fåfengte forsøk på å blåse nytt liv i energinæringen. Det var for 20 år siden. De to vennene Anna og Anton hadde begge foreldre som jobbet på Noroil, og de har aldri fått en forklaring på hva som hendte med selskapet for 20 år siden, eller hvordan fedrene deres sporløst forsvant. Og det er dette som driver «Trigrammaton» fremover. Mysteriet vi som leser plutselig blir invitert inn i, og som Hammerstad åpner opp for oss og gradvis avdekker på mesterlig vis.

Boken forteller om Noroils bedrifter ved hjelp av tidshopp. Fra første kapittel hopper vi ti år tilbake i tid, og i neste ti år til, før sirkelen blir fullendt i siste kapittel. Et tøft og effektfullt fortellergrep hvor Hammerstad viser oss det viktigste som har skjedd, men ikke alt. For mindre oppmerksomme lesere kan dette innebære en del blaing frem og tilbake i boken for å nøste sammen trådene, men det gir boken bare en enda mer mystisk karakter. Det skal ikke være lett å avdekke konspirasjoner og det er det jammen ikke i denne boken heller, men fy flate så spennende det er.

00_trig_02

Det hele kan minne om en Lovecraft-historie plassert i vår egen ikke så fjerne fremtid. Men den tar likevel for seg det okkulte, mystiske og overnaturlige uten å fremstå som en pastisj eller homage til noe lignende. Det er et eget, enestående verk som skinner gjennom Hammerstads fortellerglede og forkjærlighet for sjangeren.

Hva stilen angår kan det være vanskelig å se på Hammerstad uten å tenke på Charles Burns, men det er nå en urettferdig sammenligning. Hammerstad har finslipt streken han hadde i 2009-utgivelsen «Kryp» til noe helt eget. Det er stilrent, fargene er praktfulle og bokens en-rute-per-side-format fungerer ypperlig. Detaljer blir viktigere og setter et annet tempo på boken enn den ville hatt med flere ruter per side. Det blir mer av en genistrek enn en gimmick, noe det fort kunne blitt. Dette er sci-fi ispedd en dose huff og gru, tematikk som Hammerstad åpenbart elsker å tegne og åpenbart mestrer. Hammerstad er i tillegg Norges beste til å tegne svette, klumpete og ekle folk.

00_trig_01

Hammerstad forteller mye, men ikke alt. Særlig avslutningen kan være vrien å få grep om. Noe som ikke gjør noe som helst. Handling som må ha klartekst for å forstås burde aldri fortelles, spesielt ikke når man har med overtro og konspirasjoner på et interdimensjonalt plan å gjøre. Eller noe sånt.

«Trigrammaton» er sci-fi på sitt beste og jeg har ikke leste noe lignende fra en norsk serieskaper før. Liker du konspirasjoner, sci-fi og mystikk vil du elske «Trigrammaton»

Trigrammaton
Av Kristian Hammerstad
ISBN 9788292226629
384 sider
390 kr.
Jippi Forlag

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *