Hvis du liker både stripeserier, kryssord og quiz, har Strand deg dekket for resten av sommeren.
Spesialalbum til sommeren er ikke noe nytt. Sommeren er en viktig tid for bransjen, etter det reduserte salget (i alle fall i kiosken) om våren. Det nye er at forlagsbransjen har gått sammen om å lansere en serie med sommerhefter synkront, og stort sett med likt format
Under vignetten «Skjermfri sommer» omtaler Strand forlag dette som «et fristende analogt alternativ til nettbrettet og mobilen, enten det er på stranda, på regnværsdager hjemme, eller i passasjersetene.» I forordet til Pondus-heftet kunne ikke Tom Ostad motstå fristelsen til å gjøre narr av det potensielt pretensiøse i en slik målsetning. Men i snitt så er det noe mer substans i sommeralbumene enn i juleheftene som de er ment å være en parallell til. Hvert hefte er på 68 sider og koster 129 kr. Dette er 37 % høyere pris for 89 % mer volum i forhold til et typisk julehefte.
Både Strand og Semic er involvert i prosjektet, men Egmont sender ikke ut pressepakke, så i alle fall her på Serienett nøyer vi oss med å se på Strands hefter. Men det finnes også sommerhefter med blant annet Disneys ender, Billy og Kaptein Sabeltann for den som er interessert.
Pondus og Storefri
Jeg tar disse to heftene i ett, fordi de egentlig er ganske like. Begge har en del biserier (Oisann! I begge to, blant annet), og begge bruker mange typiske hjernetrimoppgaver for å fylle opp plassen. Hvis du liker kryssord, sudoku, brobygger, rundtur og quiz er du underholdt lenge med disse to utgivelsene.
Samtidig er det mye serier, riktignok en god del repriser, i begge. Ut fra det vurderings-grunnlaget er Storefri vinneren av disse to. Ikke bare har den en ny historie, men en av de bedre Storefri(ikke i stripeformat)-historiene noensinne. Jeg har tidligere antydet at Vidar er en figur med mer dybde enn man skulle tro, og det viser han til fulle i «Sommerterror», der han besitter to karakteregenskaper som er litt uvanlige for ham: Kløkt og integritet. Ja, Vidar! Vidar har integritet! Foreldrene til en av elevene hans er misfornøyd med standpunktkarakteren, og terroriserer ham for å få den endret til en sekser. Selv når Sigbjørn råder ham til å gi dem den sekseren og få fred, tar Vidar heller kampen, og vinner.
Heftet har også en gammel spesialhistorie, «Felles ferie», som først og fremst fungerer som sammenlikning, da den viser hvor mye Marius Henriksen har lært om historieoppbygging de siste årene.
Jeg falt også for Noor Ekchoffs lille oppfølger til den vanvittige historien om hvordan broren hennes nesten druknet under en svømmekonkurranse og havnet på sykehus på Mallorca.
Pondus-seriene er selvsagt repriser alt sammen, men her er det mye jeg ikke har lest på en stund eller husker å ha lest, blant annet den fantasifulle «Fisketuren».
Sabotør Felthåndbok
Vel, dette er å tenke utenfor boksen. Jeg vet ikke om Strand noen gang har vurdert Sabotør-serien som julehefte, en gang.
Men la oss være ærlige, dette er praktisk talt en utvidet reklamebrosjyre. Sabotør er ikke en stripeserie, det er ikke en gang en småepisodisk serie. Du får ikke mye ut av å lese noen få sider fra hver bok i serien, selv om redaksjonen har valgt ut en litt lenger (åtte sider) og actiontung sekvens fra «Operasjon Muskedunder».
Heftet har selvsagt noe verdi ved siden av reklamen. Det er strukturert rundt et løpende intervju med John S. Jamtli, med innslag av motstandsfakta, quiz, kryssord og noen lettere oppgaver og puslerier. Men i en totalvurdering av innholdet egner heftet seg kanskje bedre på skolen enn til sommerferien. Ironisk, men ikke overraskende.
Lunch
Jeg har spart det beste til sist. For Lunch er igjen best, til sommeren som ofte til jul. «90 % Lunch! 10 % quiz! 100 % sommer», kunngjør forsida, et løfte som heftet greier å holde hvis du ser bort fra noen veldig få sesonguavhengige striper. Som eneste Strand-hefte uten kryssord prøver den å gjøre noe litt ekstra ut av quizene sine, men den ekstra store mengden med tegneserier er trekkplasteret. Albumet åpner med en ny sekvens (i stripeform) der Kjell drar til Syden med sønnen sin, Hugo. Jeg er ikke helt sikker, men tror dette er første gangen Kjell junior er navngitt. Spoiler: Vi får ikke se far og sønn lande i Syden, for Børge Lund ville heller utnytte det rike kilden til humoristiske situasjoner som ligger i (særlig) innsjekkingen, og flyturen. Fantasirikdommen er på topp, og du greier neppe å gjette hvordan det ender.
Ellers består albumet av tre sommersekvenser: En krangel om skjorter også kan fungere som shorts på sommerkontoret, en krangel om okkupering av strandstoler under en tidligere sydentur (fra sommeralbumet 2015), og Kjells store sommerfestival med Bigbang. Jeg var ikke så imponert over shorts-striden første gangen jeg leste den, men i ettertid er den faktisk ganske bra, ja, kanskje den morsomste av disse fire sekvensene.
