Denne sesongen dukker flere fantasy-debutanter opp på Egmont. Serienett gir deg den aller første kikken på Helen Kaldheims debut.  

Innen Egmonts såkalte «Nordic Manga»-segment, heretter kalt NME (Nordic Manga Egmont), er en flodbølge av bøker på vei fra januar til mars. Det begynner med Dragens Øye – Angrepet (bind 2), Nordlys – Portaltreet Del 1 (bind 5), og Under Regnbuen av Emily Sørensen, alle i januar. I februar kommer Arkin – Håpet (bind 2), og i mars debuterer Ville Poter – Revefarmen av Victor Nordahl, samt denne:

Undertegnende vet bokstavelig talt bare tre ting om serieskaperen, Helen Kaldheim:

1. Under kunstnernavnet HeliPeach står hun bak serien «Mythical Idiots», som er publisert både på nettet og i fanziner som hun har solgt på stand, og hvis frontfigur likner alven på denne forsida.
2. Hun kom på tredjeplass i Egmonts tegneseriekonkurranse av 2018 (delt med Lars Henrik Eriksen) og har således vært på ventelista en stund.
3. Hun ba om at boka skulle komme ut i softcover, som den første NME i dette formatet.

Det vesle jeg har sett av «Mythical Idiots», tyder på en grovere og mer karikert strek enn det vi har blitt vant til fra NME, og forsiden bekrefter det. Noe som kan være en fordel når serien skal prøve å skille seg ut i mengden.

Selve forsiden er enkel både i tittel og illustrasjon. Seriens tittel, og bokas undertittel, er først og fremst rett fram beskrivende: Hen er en mørkalv (trad. svartalv), og hen ser ut til å være alene. Hen er for øvrig ikke den første lett androgyne, gråhudete alven i NME som er blitt etterlatt alene, men det umiddelbare inntrykket er at Kaldheims alv er et ganske annet vesen.

Vi merker oss for eksempel at hovedpersonen er moderne kledd, i kontrast til alvenes tradisjonelle fantasygevanter, men at klesdrakten hens fortsatt er androgyn. Hen er en fange, og av en eller annen grunn er lenkene hens av gull eller gullfargede. Enda sterkere symbolikk ligger i den generøse bruken av kløvertegn, som alene burde være nok til å sette fantasien i gag hos oppmerksom kommende lesere, og blir desto mer forsterket av at hovedpersonen har et stort spartegn tatovert på høyre skulder. Vær oppmerksom på at skjorteermet er brettet opp, men kun på høyre side, formodentlig fordi noen synes det er viktig at en i utgangspunktet skjult tatovering skulle gjøres synlig. Kronen på verket er et forknytt ansiktsuttrykk som kan uttrykke så forskjellige sinnsstemninger som sinne, angst, hevn, list, begjær, selvtilfredshet, arroganse eller kanskje til og med skadefryd. Legg endelig merke til to røde striper i ansiktet, striper som kan være enten et brennmerke, et arr eller en lyseffekt.

Fargebruken er også annerledes fra typisk NME, med mye nyanser av grått og grønt, og lite annet. I like stor grad som selve figuren er dette med på å sette en bestemt tone.

Med mindre du har lest «Mythical Idiots» (og selv da er det mulig at veldig mye er annerledes her), er sjansene store for at «Mørkalven» vil være et ubeskrevet blad.