En følelsesladd begynnelse

”Arkin” er ingen litterær perle, men reddes av sterke tegninger.

Da jeg først bladde i boken om Arkin slo det meg at den ikke inneholdt mye tekst. Flere oppslag var helt uten tekst, men jeg ble sugd inn i av den intense stemningen i bildene. Jeg var derfor meget spent da jeg åpnet bokens første side for å starte fortellingen.

Starten på boken er vond og trist. Vi møter den unge Arkin som sitter på sykehuset. Han har akkurat mistet moren sin. Faren er allerede død og gutten må flytte til en farmor han ikke har hatt noe kontakt med. Det er hjerteskjærende. Og det er ikke vanskelig å kjenne på tungsinnet som ligger over fortellingen. Vi hopper åtte måneder frem til en Arkin som ikke føler at han passer inn. Som er redd for alt og som holder seg for seg selv til enhver tid. I friminuttene ser han ut på de andre fra vinduskarmen, og hjemme holder han seg stengt inne på rommet sitt. Når han har et ekstra stort behov for å stenge verden ute, har forfatteren tydeliggjort dette ved bruk av hodetelefoner.

Boken bærer preg av å være den første i en serie. Den som skal forklare og legge grunnlaget for det som skal skje i senere bøker. Det er først på de siste sidene historien virkelig starter. Resten av boken handler mest om følelser. Som sorg, frykt, savn og det å føle seg utenfor. Dette kan oppleves som noe kjedelig og repetitivt når det er smurt utover fortellingens 217 sider. Misforstå meg rett,  dette er viktige temaer. Jeg føler bare at det blir overforklart i boken og at det dveles ved litt for lenge. Forfatteren har valgt å bruke en fortellerstemme som med jevne mellomrom blander seg inn. Noen ganger virker dette unødvendig, og jeg lurer på om ikke historien kunne klart seg like godt uten.

Men der teksten halter noe, er det effekten i tegningene som virkelig imponerer. Fokuset i ruten er gjort stort og skarpt og bakgrunnen forsvinner i en uklar masse. De skarpe og myke kontrastene gjør tegningene både spennende og behagelige å se på. Bruken av lys og skygger er kanskje der forfatteren briljerer mest. Naturlig dagslys siver inn og lyssetter bilderutene. Og den varme solnedgangen på rommet til Arkin gir en ekstra dimensjon av magi. Det er vanskelig å formidle med ord hva forfatteren får til med bildene. Men jeg er mektig imponert og syns boken er verdt å leses ene og alene på grunn av det visuelle.

Selvfølgelig er det på biblioteket vi finner svaret på livets gåter. Også i denne fortellingen er svaret gjemt her. Av en mystisk karakter ved navn Vaktmester’n. En karakter vi blir nysgjerrig på, men får vite veldig lite om. I tillegg har Arkin stemmen til sin mor som et rettledende lys når ting virker mørkt. Hun var tydelig opptatt av magien som finnes i verden, men om hun bare var en positiv person, eller om hun faktisk kjente til ekte magi, får vi ikke vite…. enda. Som sagt er det mange spørsmål vi sitter igjen med som jeg håper blir belyst i neste bok.

Avslutningsvis i bok 1 blir det klart at noen fra en fremmed galakse eller planet eller univers eller dimensjon (dette er noe uklart) har skumle planer for menneskeheten. Er menneskene skikket til å ta vare på sitt eget hjem? Det er ting som taler i mot. Dette begynner å bli et vanlig tema i bøker som ønsker å gjøre oss mer miljøbevisste, men her er fokuset mer på ondskap. At av alle skapninger er det kun mennesker som er onde mot hverandre, mot dyr og mot naturen. Det føles litt som å skjære alle over samme kam, men å male situasjoner svart/hvitt er et vanlig fortellerteknisk hjelpemiddel for å få frem et budskap. Heldigvis for oss kan det virke som Arkin er et sjeldent og genuint godt menneske. Derfor hviler et stort ansvar på hans skuldre og et viktig oppdrag venter ham.

Utover Arkin og følelsene hans er det lite i denne historien som får den plassen det fortjener. Dette gjør at jeg sitter igjen med veldig mange spørsmål. Men vi må huske på at dette bare er starten. Starten på historien og på forfatterskapet.   


Arkin: Lysets Vokter – Hemmeligheten
Av H. L. Phoenix
231 sider
299,- kr.
Egmont


Les også:
Intervju med H. L. Phoenix
Coveravsløring


Christine Haugen Lyngdal er bokhandler og blogger med hjerte for barnebøker. Hun har en bachelor i engelsk litteratur fra UiO. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.