Hva om en gud hadde ADHD? Det var utgangspunktet for Linn-Catherin Hansens debutbok «Jasper ødelegger alt». Serienett snakket med henne i samband med lanseringen av boka.

Alle fotografier av Anne Elisabeth Kaldhol
Transkribert av Trond Sätre

Serieskaperen gikk to år på Einar Granum kunstfagskole, og tok to år med illustrasjon på Kristiania. Egentlig var hun frisørlærling, men i en alder av 28 år begynte hun med tegneserier.  -Jeg satt og drodla på jobb og sånt, og det var ikke så kult, husker hun. -Og jeg lagde tegneserier på kveldene, men det falt meg først ikke inn å lage en bok. Eller, jeg hadde lyst til det, men det virket «far-fetched». Men det er veldig stort å se det du har tegnet opp i hodet ditt, på trykk fysisk i en bok, så andre kan lese det.

«Jasper» begynte egentlig en sci-fi som hun holdt på med i 2016, og som hun fikk fra en drøm. -Jeg husker ikke drømmen en gang, men jeg tenkte at, dette må bli en tegneserie, sier hun.

Sci-fi til fantasy

I antologien «Overtrykk 2022» forteller hun om det tidlige utkastet til serien, en fantasy/tidsreise-historie om en gutt som prøver å finne faren sin i en postapokalyptisk verden. Den var mye mer sci-fi da, og har utviklet seg siden. Hun endret på karakterene over tid, og sendte inn et førsteutkast til Egmonts tegneseriekonkurranse i 2021.

Ideen var at i framtiden er det en monsterpandemi, og monsterjegere som jakter på dem. Hun fikk smyget inn litt av monstertemaet i «Jasper», men det ble en helt annen historie. I denne tidlige versjonen var Jasper også med, men som en sidekarakter.

I den endelige versjonen er Jasper et slags skjebenevesen, og går på en skole der elevene lærer seg å avgjøre hele verdeners skjebne. Så havner han i vår verden, og der møter han gutten Isak.

-Fordi jeg synes det var litt gøy å gjøre det omvendt, forklarer Linn-Catherin. -Som regel er det jo et menneske som blir isekaiet (interdimensjonalt forflyttet) til en magisk verden, men her er det et monster som blir isekaiet til en menneskeverden. I den tidligere versjonen var Isak hovedpersonen.

ADHD er ment å være et gjennomgående tema. Hva om en gud hadde ADHD? Jasper er en slags manifestasjon av ADHD og autisme, samen med Isak.

-Jeg slet litt på skolen så det er jeg inspirert av, husker hun. -Mange barn sliter med å passe inn på skolen. En sånn tematikk synes jeg er veldig spennende, og viktig. Og jeg ville lage denne historien for barn som kanskje var i min situasjon. Jeg vil at det skal finnes tegneserier som viser hvordan det er å være sånn.

Personlig Dommedag

-Nå er jo dette en ekstrem situasjon, innrømmer Linn-Catherin. Jasper går på en skole der ungene lærer å starte dommedag. Men for barn kan det nesten føles sånn. For eksempel slet jeg med matte og gym. Det var en slags dommedag for meg. Jeg syntes ikke det var noe gøy, og den kan bli veldig ekstrem for et barn, den følelsen man får når man ikke mestrer et fag, og tanken på konsekvensene av det senere.

Jasper går på norneskolen, et begrep tatt fra norrøn mytologi. Nornene Urd, Verdande og Skuld var de tre skjebnegudene, og er også de tre store guddommene i serien, overgått bare av gudemonsteret Yggsil. Skjebne ble altså et sentralt tema. – Jeg synes jo det er litt spennende, sier hun. Er ting forhåndsbestemt eller ikke? Men vi er jo ganske ressurssterke, vi kan endre veldig mye selv. Når du faller utenfor, hvordan kan du komme deg ut av det? Du kan ha en veldig dårlig start på livet, og falle utenfor, men så kan du også prøve å mestre livet og endre din egen skjebne.

Rosa mot grønt

Jasper er en han, men samtidig ser han ganske androgyn ut. -Det er bevisst, sier Linn-Catherin. Tidligere var androgyne og feminine karakterer ofte skurker, i Disney og liknende. Så jeg hadde lyst til å leke litt med det. Nornene er jo en slags monstre, på en måte skurker, men ikke egentlig. Og de er fjonge. Det finnes gutter som liker søte ting, jeg vet jo det er gutter som liker f.eks. [Disneys] Frost og prinsesser.

Jasper er til og med rosa. Det var et spørsmål om balanse:

-Han var egentlig lilla, forteller Linn-Catherin. Men det blir mye grønt, fordi mye av historien har skogsbakgrunn. Rødt stikker seg veldig ut, oransje også. Så tenkte jeg at rosa ville være en passende mellomting, og fant på en måte å ha med den fargen permanent.

Linn-Catherin er ellers samboer med en annen norsk serieskaper som også har beveget seg mellom sci-fi og fantasy, Bård Lilleøien. -Vi har jo jobbet litt sammen, forteller hun. Han har lært meg en del, og jeg har lært ham en del. Vi kommer fra forskjellige bakgrunner, men vi har veldig lik type humor, kanskje han går litt mer en vei, og jeg går en litt annen vei, men vi møtes på midten, og vi liker jo veldig mye av det samme. Så vi bruker hverandre som inspirasjon.

Puppet horror

Av konkrete inspirasjonskilder nevner hun ellers Jim Henson og «puppet horror»; 80-tallsfilmer hun har vokst opp med, som Dark Crystal, Labyrinth og The Neverending Story. – Jeg tenkte at det er gøy hvis jeg designer karakterene litt teit, for jeg må tegne dem så mange ganger, forklarer hun. Derfor ble de «Henson creatures»-inspirerte. På Kristiania lærte jeg veldig mye om «concept art» generelt. Så det var gøy å bare gå helt inn i den der puppet-greia.

Av andre inspirasjonskilder kommer hun såvidt inn på Studio Ghibli (man kommer jo ikke utenom dem, legger hun til) og H.P. Lovecraft. Men hun nøler med å konkretisere stort mer enn Jim Henson:

-Når jeg var liten lagde jeg figurer, trådmonstre og sånn, og er litt inspirert av det også. Men det er ikke så mange «seriegreier» jeg har i tankene, egentlig. En (tegne- eller tv)-serie kan gjøre deg litt «wow, dette var kult!» Man kan bli veldig opphengt i noe, og da er det fare for du ender med å lage noe som er for likt. Jeg ville lage noe mer unikt.

For øvrig pleide Linn-Catherins mor å drive med spådomskunst, og hun innrømmer at det har påvirket noen av seriens tema. -Jeg henter inspirasjon mye fra min egen barndom, jeg vokste opp med mye spådom, og sånne alternative ting forklarer hun, og legger til at det blir mer av den slags i serien senere.

Fra Solsøstrene til Jasper

Hun fikk antatt boka hos Egmont mens Tonje Tornes og Tormod Løkling fortsatt var redaktører der. Det var egentlig ukomplisert; hun var på Retromessa (i Sandefjord) med Bård, og spurte de to nåværende TNT-lederskikkelsene om hun kunne sende inn serien. Og det kunne hun gjerne.

Linn Catherin har tidligere laget to bidrag til ÜberPress-antologien Overtrykk – «Pina kunstnar» (2022), som var en bearbeidelse av en serie fra Oslo 24H samme året, og «Solsøstrene», som var hovedhistorien 2023-antolgien. -Den sistnevnte går litt i samme gate som «Jasper», sier hun. – Jeg har tenkt at det er litt av det samme universet. Den er jo også inspirert av norrøn mytolog, og det er små easter eggs i historien som vi finner igjen i «Jasper». Blant annet blir dypet nevnt allerede da.  Jeg lærte mye av å lage «Solsøstrene».

Hun prøvde seg også på en stripeserie, «Lattebohemen», om en kafeeier i Majorstua som er elendig på kundebehandling, inspirert av den populære kult-komiserien «Black Books». Hun sendte den inn til en av Strands tegneseriekonkurranser, men serien har ikke blitt oppdatert siden jula 2020. Man kan fortsatt lese den her.

«Jasper» er ikke planlagt å gå over veldig mange bind, men det er ikke en engangsutgivelse heller. -Tre eller fire bøker, det kommer litt an på, for jeg måtte dele den første i to, forklarer Linn-Catherin. -Jeg hadde egentlig et kapittel til som skulle være slutten, men nå blir det i neste bok.  Det hadde vært veldig kult hvis jeg fikk det til på tre bøker, for jeg har en tendens til å gjøre det for langt, ler hun.