At Alene er mørk, er ikke noe nytt. Serieskaperne fortsetter likevel å høyne innsatsen i bind 14, «Protektorene».
Så er vi endelig framme ved neste bind av Alene-sagaen (som også er første bindet i seriens fjerde syklus). Litt mer tid har det tatt, delvis fordi den norske utgiveren hadde en høyere utgivelsesfrekvens enn den belgiske, og delvis fordi serieskaperne siden sist har byttet forlag, fra Dupuis til franske Rue de Sêvres.
Sikkert delvis derfor åpner “Protektorene” (oversetteren forsikrer meg om at nøye vurderinger lå til grunn når de valgte denne norske tittelen i stedet for “Beskytterne”) med en oppsummering av sagaen så langt.
Deretter følger en av seriens aller beste åpninger. Ivan er med på en slags terapigruppe på en kirkegård, der nylig døde barn forteller om sine erfaringer. En ble slått til døde av sin far, som var blitt stadig mer voldelig etter han mistet jobben under nedstengingen. Men jenta ved siden av han har en enda mer tragisk historie. Ekskjæresten postet et nakenbilde av henne på nettet. Reaksjonene drev henne til selvmord.
Poenget med denne scenen er ikke bare å spille på lesernes følelser, men å illustrere hvor lenge hovedpersonene har vært i Limbus (dvs. døde). Ivan må innrømme at han ikke forstår referanser til ting som pandemi og sosiale media. Dette poenget blir relevant igjen mot slutten av boka, når det blant annet blir avslørt hvor lenge de fem faktisk har vært i døde.
I mellomtida intensiveres konflikten mellom hovedpersonene og de første familiene. De fem er gjenforent, og begynner for alvor å håndtere både de praktiske og de metafysiske aspektene ved deres tilstand. Imens sender Saul og de første familiene ut en protektor for å drepe dem. De titulære protektorene – eller protektoren, for vi møter bare en – viser seg å være en slags stor, levendegjort statue, tilsvarende Talos fra mytologifilmen «Jason and the Argonauts» (1963). Figuren er en slags superboss, farlig, men med en veldig spesifikk svakhet. Først og fremst er den en distraksjon fra plottet og et redskap for å gi Lea noen fine actionscener. Dodjis forsøk på å manifestere og kontrollere metafysiske pistoler (det gir mening i konteksten) er egentlig det mest engasjerende ved actiondelen av «Protektorene». Ikke minst fordi Dodji forstår like lite som oss, så situasjonen har både ekstra nerve og ekstra humor.
Men statuen er også et signal om at innsatsen i krigen har blitt høyere, for vi blir informert om at å bli drept for en protektors hånd vil resultere i at målet dør sin siste død.
Når noen melder overgang fra Dupuis er det nærliggende å tenke at serieskaperne ønsker seg en litt mindre streng sensur (slik tilfelle var med f.eks, Lucky Luke), men Alene var allerede ganske direkte i voldsskildringene, og i behandlingen av døden som tema.. Muligens er det noen detaljer «Protektorene» behandler mer åpent enn serieskaperne kunne gjøre tidligere, men nyansene er subtile så langt. Serien har ikke forandret tone. Den er mørk, med en kosmologisk ramme som står i kontrast til omgivelsene, men med en humor som samtidig ikke virker malplassert. Uansett hvor «kosmisk» serien blir, gir Bruno Gazzottis lett moderniserte post-Marcinelle tegnestil serien en alltid tilstedeværende jordnær kvalitet.
Men med hver bok blir mytologien i Alene mer komplisert. På dette tidspunktet er det vanskelig å forklare den uten grafer. Og det er ikke bare min spissformulering; Ivan bruker grafer for å forklare Limbus helt på slutten av «Protektorene». Et sentralt poeng trer imidlertid fram: Det er femten familier i Limbus. Hierarkisk sett tilhører Saul og de eldste lyset, mens «våre helter» representerer det mørke og underjordiske. Derfor tror han fullt og fast at det er han om kjemper for det gode i dette eventyret, som forklart i en mektig hjerteskjærende og dyster scene midt i boka.
Etter alt er sagt og gjort avsluttes «Protektorene» med en avsløring som føles litt som et påklistret pliktløp, men som måtte ut før eller senere. Og jeg vil tro det er en svært viktig grunn til at den kom ut først nå.
Alene 14 – Protektorene
Skrevet av Fabien Vehlmann, tegnet av Bruno Gazzotti, farger av Usagi
Oversatt av Britt Schjøth-Iversen
58 sider
199 kr.(veil.)
QlturRebus
Les om de andre bindene i serien:
Del 1
1. Forsvinningen
2. Knivenes Mester
3. Haiklanen
4. De Røde Vardene
5. I Hjertet Av Malstrømmen + Filmen
(5) I Hjertet Av Malstrømmen SPOILER!
Del 2
6. Den Fjerde Dimensjonen Og En Halv
7. Underlandet
8. Arenaen
9. Før Midnattsbarnet
Del 3
10. Maskinen som gjør levende igjen
11. Nattens naglere
12. Opprør i Neosalem
13. Tigersjelene
