«I Hjertet av Malstrømmen» er siste bok i del en av tegneserien Alene. Her er det at serien går inn i et viktig paradigmeskifte.

Det er mye å si om «Malstrømmen», men problemet er at det meste går inn i såkalt «spoiler territory». At dette er siste bindet i første del (eller fase eller syklus, om du vil) er betydningsfullt.

For kort å oppsummere plottet så mye som jeg rimelig kan her: En tragedie i de forlatte barnas samfunn tvinger Lea til å ta kommandoen, og lede en ekspedisjon for å etterforske en mystisk fare i byens sentrum. 

Avsløringen
Dette er boka der vi får vite hvorfor barna er alene i en verden som øyensynlig er forlatt av de voksne, og avsløringen tar serien over i en ny vending. Til nå har Alene vært en urban variant av Fluenes Herre. Med slutten på «Malstrømmen» går hele serien over i en ny sjanger som i mindre grad er diktert av realisme.

Ikke alt ved forklaringen gir umiddelbar mening, men det er en spennende og svært tydelig ny retning for serien, med stort potensial for en tilstrekkelig fantasifull forfatter. Og en ting som ikke har forandret seg, er at vi som lesere fortsatt ikke vet noe mer enn barna (eller vice versa). Med unntak av to som trolig vet mer; jeg skal ikke si hvem, men hvis du har lest «De Røde Vardene», gjetter du det sikkert.

En fortettet og nervøs stemning preger hver eneste Alene-bok, og i utgangspunktet er ikke «Malstrømmen» mer dramatisk enn de tidligere bindene. Bevegelsen mot et klimaks likner på det vi har sett tidligere i denne serien, men oddsene for en mer dramatisk vending har økt betydelig, og blir understrekt av dommedagsstemningen som ligger over hele boka.

I ettertid ser du hvor grundig serieskaperne, gjennom fem bind, har bygget opp mot dette foreløpige klimakset. Når sannheten kommer for en dag treffer det en egen nerve, og hintene som ledet opp mot avsløringen gir fullgod mening.

Ser vi bort fra de helt store linjene i sagaen, er Tommy rolle det mest interessante ved «Malstrømmen». Til nå har han i verste fall vært en klamp om foten, helt ubrukelig i stressete situasjoner, i beste fall et slags oppdragelsesprosjekt for større barna i gruppa, som nå er tvunget til å bli «voksne». I «Malstrømmen» er rollen hans aller først å skape unødvendig bry, men det viser seg at handlingene hans var en nødvendig spore til handling, og at han selv modnes under omstendighetene.  Dette går inn i et mønster fra de foregående bøkene, der de fire større barna hadde en spesiell rolle i hver sin bok.

«Seuls» som film
Begivenhetene i «Malstrømmen» gjør det for første gang relevant å omtale filmatiseringen av tegneserien i samme kontekst, for med dette bindet er den norske oversettelsen synkron med filmens tidslinje. Alene ble filmatisert i 2017, og noe senere lansert på streaming i Norge uten fanfare. Du finner den ikke på Netflix eller Viaplay, men den kan sees på SF Anytime eller Blockbuster.

For øvrig er det ingen ting som tyder på at filmbyrået kjente til den norske oversettelsen av tegneserien. Filmen har beholdt det franske navnet Seuls, og de norske undertekstene bruker de franske stavemåtene av barnas navn (på norsk er de fleste navnene omskrevet).

Selvsagt tar filmen seg visse friheter i forhold til tegneserien, og enkelte av endringene har noe friskt over seg. Handlingen åpner f.eks. med å fokusere på Lea og familien hennes. Storebroren hennes, som vi så vidt ser i begynnelsen av bok 1, har fått rollen som en slags tapt mentorfigur for Lea. Andre endringer er rent pragmatiske, uten at de bidrar til en god film. De fem hovedpersonene er alle litt eldre. Tommy er blitt tenåring, og nesten jevngammel med de andre, men av personlighet er han en blanding av Tommy og Ivan. Filmskaperne har tydeligvis en viss kjennskap til personlighetene fra tegneseriene, men gir dem bare en raskt og overfladisk behandling. Særlig går dette ut over Camilla.

Filmen ble spilt inn på et begrenset budsjett, og det synes. Det meste foregår i smale korridorer, og mørke betongjungler. En del jagescener prøver å kompensere for dette, og disse lykkes med å utnytte filmens naturlig klaustrofobiske stemning. Men actionscenene kan ikke skjule hvor dårlig framdrift det er i handlingen, og hvor hektisk alt virker når hovedpersonene endelig prøver å løse mysteriet mot slutten.  I en tidsalder hvor vi er bortskjemte med grundige og seriøse tegneserieadapsjoner, virker Seuls altfor komprimert. Med tanke på hvor viktig karakterskildring er i tegneserien, er dette ekstra uheldig. Serien er strukturert som en tv-serie, og bare en tv-serie kan gjenfortelle tegneserien i det tempo som den fortjener.

Men bruken av hotellets SOS-signal (fra bok 1) som filmplakat var en inspirert idé. Den er ganske ikonisk. Eller kunne blitt ikonisk, dersom selve filmen var mer vellykket.

«I Hjertet av Malstrømmen» har særskilt essensielle historiedetaljer som ikke kan drøftes i en vanlig anmeldelse uten å røpe for mye. Derfor vil Serienett for første gang poste en egen spoiler-anmeldelse som et supplement. Den kommer til å bli lagt ut om et par dager, for å unngå forvirring, og for gi folk høve til å lese denne først.

Alene 5 – I Hjertet av Malstrømmen
Skrevet av Fabien Vehlmann, tegnet av Bruno Gazzotti
Oversatt av Britt Schjøth-Iversen
ISBN 978-82-93569-04-6
52 sider
179 kr.
QlturRebus Forlag

Les om de andre bindene i serien:

1: Forsvinningen
2: Knivenes Mester
3: Haiklanen
4. De Røde Vardene
5. I hjertet av malstrømmen (også om filmen)
5. I hjertet av malstrømmen (spoilere)

Seuls (Alene)
Frankrike/Belgia 2017
Regi: David Moreau
Manus: David Moreau, Guillaume Moulin
Skuespillere: Sofia Lesaffre (Lea), Stephane Bak (Dodji), Jean-Stan du Pac (Tommy), Paul Scarfoglio (Ivan), Kim Lockhart (Camilla), Thomas Doret (Saul)
1 t. 38 min