Den Shakespeare-inspirerte tegneserien Hva dere vil er ikke den typiske fortellingen om å finne seg til rette på videregående og bli kjent med sin egen identitet, men den mangler verken LGBT-temaer eller inspirasjon for nye vgs-elever.
Hele livet har Vi (eller Viola?) og tvillingbroren Sebastian vært bestevenner og gått på samme internatskole. Jenter og gutter er adskilt, og Vi er nøtt til å gå med foldeskjørt som hun liker dårligere og dårligere. Planen er å flytte over til Arden High, en litt underlig videregående skole fylt av alver og magi, men plutselig ombestemmer Sebastian seg, og Vi må starte alene. Det tar ikke lang tid før Vi blir venner med en (mer eller mindre) brokete gjeng, i tillegg til instapoeten Orsino som hun forelsker seg i. Men på grunn av hennes litt gutteaktige framtoning antar vennene hennes at legningen heller mot den andre siden. Dette inkluderer den pene og populære Olivia som får et godt øye til Vi.
Boken er skrevet av Molly Horton Booth og Stephanie Kate Strohm og tegnet av Jamie Green. Den er i stor grad en gjenfortelling av Shakespeares forviklingskomedie Helligtrekongersaften eller Hva dere vil, oppdatert til moderne tid med videregående skole og LGBT-temaer.
Overgangen fra renessanse-stykke til moderne tegneserie har på fortellingsplanet gått i praksis problemfritt. Trekant-dramaet og det underliggende plottet med Melvin (eller Malvolio, for dem som kjenner originalen) glir sømløst inn i vgs-miljøet. Med jevne mellomrom blir også figurene framstilt i gammeldagse klær eller segmenter som tilhører teaterstykket og gir annerkjennelse til Shakespeare.
Spørsmål rundt kjønnsidentitet ligger sterkt hos begge mediene, men behandles naturlig nok på ulike måter. Mens Viola i originalfortellingen kler seg ut som mann, er det forventninger og stereotypier som fører til forviklingene i tegneserien. Olivia har også fått en litt annerledes rolle. I originalen er hun en dame som forelsker seg i en dame utkledd som mann, mens i tegneserien er hun enkelt og greit skeiv. Samtidig er hun også tegneseriens mest feministiske karakter, og bruker uttrykk som å «kvinne seg opp» eller refererer Éowyn fra Ringenes herre «Jeg er ingen mann» under en laiv. I tillegg er hun en av skolens mest populære jenter, og jeg liker at tegneserien for én gangs skyld viser at en populær person kan være både nerdete og hyggelig og ikke bare bitchy drittsekk.
Jeg savner likevel litt mer fokus på følelsene og forholdene karakterene imellom. I teaterstykket er de litt underlige følelseslivene til Orsino og Olivia et viktig tema, mens i tegneserien har disse to et ganske ordinært følelsesliv. Det hadde dermed gitt rom for en del interessante utforskninger fra de andre karakterene: Forholdet mellom Vi og Sebastian, subplottet med Sebastians liv på kostskole, (som dessuten er den eneste homoerotiske delen av originalstykket) og utviklingen av forholdet mellom Orsino og Vi er dessverre nedprioritert til fordel for komikken i subplottet og alle referansene.
Før jeg skal skrive anmeldelser liker jeg å sette meg inn i bakgrunnen til tegneseriene, men å komme meg gjennom Shakespeares samlede verker før jeg anmeldte denne virket vel ambisiøst. Jeg skulle likevel ønske jeg hadde hatt mulighet til det. Selv leste jeg gjennom boken to ganger. Først en gang overfladisk, som ga meg et førsteinntrykk av en original men trygg high-school fortelling.
Min neste gjennomlesning ble gjort med Google og Wikipedia i bakgrunnen der jeg søkte opp navn og andre potensielle referanser. Det høres kanskje ut som en anstrengende oppgave, og for en tenåring som skal lese dette vil jeg heller ikke anbefale metoden. For en anmelder med en forkjærlighet for mer eller mindre skjulte referanser, derimot, var det en morsom øvelse, og resultatet gjør meg sikker på at tenåringer som kjenner litt til Shakespeare også kan more seg over referansene.
Blant alle referansene var det nesten påfallende hvor stor andel som er viet til karakterene Oberon, Titania og Puck (Ron og Tanya i tegneserien) fra En midtsommernatts drøm, med tanke på at de har en ganske liten rolle i tegneserien. De to alvene er konge og dronning over alveriket, som av en eller annen grunn befinner seg bak skolen, og oppfører seg også som skolens selvutnevnte konge og dronning – De er relativt selvopptatte og forstår seg ikke på vanlige dødelige (eller førsteklassinger?).
Selv om En midtsommernatts drøm ikke nødvendigvis er Shakespeares mest kjente verk, så er det gjerne en av de beste introduksjonene til stykkene, og har karakterer som ungdom kanskje kjenner til fra andre medier som Dungeons and dragons. I tillegg er også heksene fra Mac … eh … Det skotske stykket representert, men det er bokstavelig talt i bakgrunnen.
Disse skuespillene er, i tillegg til Stormen som jeg for så vidt ikke kunne finne noen referanser fra, noen av de mest fantasy-liknende hos Shakespeare. Dette er neppe tilfeldig, siden fantasy-litteratur er noe ungdom har interessere for. Likevel virker tegneserien mer som magisk realisme enn direkte fantasy, som er et interessant grep.
Når det gjelder tittelen skulle jeg gjerne sett at oversetteren hadde vært litt mer kreativ. Den engelske tittelen på skuespillet er Twelfth Night som i tegneserien har blitt endret til Twelfth Grade Night, en referanse til Arden Highs skoleball: Twelfth grade night dance. En relativt morsom vri (selv om jeg liker bedre hvordan den neste boken har blitt endret fra King Lear til King Cheer). Selv om jeg skjønner at Helligtrekongersaften er vanskeligere å lage en morsom vri på, tror jeg stykket er mest kjent under den tittelen. Og det hadde gjerne gjort det lettere for interesserte tenåringer å finne fram til originalstykket.
Jamie Greens hjemmeside gir inntrykk av en allsidig illustratør som varierer streken sin basert på hva hen illustrerer. I Hva dere vil ser Green ut til å ha tatt inspirasjon fra Alice Osemans Hjertestopper med blant annet tegnestil og morsomme «verb-brukt-som-lydord», skjønt Hva dere vil har et mindre «drodleaktig» utseende og er laget i farger. Historiene har en liknende stil, og jeg forstår hvorfor Green har latt seg inspirere, eventuelt bevisst valgt å alludere til Oseman.
Ellers er det ikke veldig mange likheter mellom Hjertestopper og Hva dere vil. Å skrive en fortelling med LGBT-tema, uten at hovedpersonen selv er slik, er et originalt grep og gjør at historien skiller seg ut uten å være mindre relevant. I tillegg gjør alle referansene dette til en morsom bok å lese for litteraturinteresserte tenåringer, så man kan gjerne si at dette er en bok som passer for, om ikke enhver, så i alle fall flere smaker.
Arden High – Hva dere vil
Skrevet av Molly Horton Booth og Stephanie Kate Strohm, tegnet av Jamie Green
Oversatt av Nina Aspen
160 sider
199 kr.
Vigmostad & Bjørke