Eventyrtid med Bomle og Snuff

Vinduet for hvem som kan forstå og verdsette den nye barnetegneserien Bomle og Snuff er kanskje noe snevert, men i den rette alderen er boka moro for både barn og voksen ledsager.  

Bomle & Snuff er to bestevenner, den førstnevnte ivrig og spontan, den andre rolig og fornuftig. De bor i Billedilleby, og i denne første boka, «Bomle & Snuff og de sinte sjørøverne», vil de dra på piknik på landet, men ender opp på en øde øy i stedet. Der oppdager de en nedgravd sjørøverskatt, men problemene deres har dermed bare så vidt begynt.

Bomle og Snuffs verden er befolket av «billediller», abstrakte kosemonstre i samme tradisjon som Roger Hargeaves’ Mr. Men-figurer. Selv om de fleste av dem mangler nese, og har enkle kroppsformer, er skapningene svært uttrykksfulle, og i dette ligger mye av seriens sjarm. Billedillebys skaper, den britiske serieskaperen Mark Bradley, kunne ikke tydeliggjort intensjonen bak designet bedre enn når han bakerst i boka forteller unge lesere med blyant og fargestifter at for å tegne sine egne billediller, kan de velge hvilken som helst farge og form. «Og husk,» legger han til, «det finnes ikke noen feil måte å lage billediller på.» 

Tross i grelle farger, flate landskap, en naivistisk strek og abstrakte figurer, er ikke Bomle og Snuff ment å være en tegneserie for barnehagenivået. Forlaget oppgir 6-9 år som det tiltenkte alderssegmentet. Strengt tatt er nok vinduet enda snevrere enn som så; jeg tviler på om mange niåringer vil ønske å bli sett med en så bevisst barnslig tegneserie. Først og fremst en ting hever serien over barnehagenivå, nemlig at humoren er så absurd at den kan forvirre de aller minste. For eksempel er det en «running joke» at Bomle forveksler ting med pinnsvin, og på et tidspunkt uttrykker Snuff frykt for at sjørøverne skal «få en hai til å spise oss, og så en hval til å spise haien, og så få en enda større hval til å spise den første hvalen!» Det beste Bomle kan finne på for å trøste ham er at «De stopper nok etter den første hvalen.».

I sine mer inspirerte øyeblikk kan Bomle og Snuff minne om den moderne Cartoon Network-klassikeren Adventure time. For det første ved at den er tegnet i en veldig klar og enkel strek med få detaljer og påfallende mange neseløse karakterer, men minst like viktig, fordi den foregår i en fantasiverden som er så fleksibel i sin geografi og biologi at den gir mye rom for det bisarre. Bomle og Snuff har dessuten mye av den samme dynamikken seg imellom som hovedpersonene i Adventure Time, Jake og Finn. Bomle og Jake har også det til felles at de begge har formskiftingsevner som ofte kommer godt med.   

Bradley kunne godt ha slått seg enda mer løs med absurditetene, for de kommer litt sporadisk, men ofte nok til å hindre voksne i å kjede seg når de leser denne boka høyt for unger. Og jeg tror Bomle og Snuff kommer til å bli brukt mye til høytlesing.

Fortellingen har også fordel av en moral som er så sunn og alminnelig den aldri virker distraherende: Det er greit å være sint! Avsluttingsvis gir boka råd til barna om hva de kan gjøre med sinne, for eksempel å tegne det, men også å snakke om det. For den rette aldersgruppa er «De sinte sjørøverne» en helhetlig god pakke.  


Bomle og Snuff og de sinte sjørøverne
Av Mark Bradley
Oversatt av Stéphanie de Miranda
150 sider
199 kr.
Solum Bokvennen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *