Med sårbarhet, humor og rå ærlighet skildrer Tegnehanne livet som mor til et barn med sykdom – en fortelling om kjærlighet, frykt og å stadig si: «Det går bra».
Du må ha bodd under en stein hvis du ikke vet hvem Tegnehanne er. Men la oss late som om ikke alle vet det – og oppsummere litt: Hanne Sigbjørnsen, bedre kjent som Tegnehanne, startet med en tegneblogg der hun skrev og tegnet om livet i Oslo. Hun tegner ut livet sitt som sykepleierstudent, singel, kjæreste, samboer, illustratør, gravid og nå som mamma. Hun er kjent for å være selvutleverende på en lett, tilnærmelig og humoristisk måte.
Da Hanne fikk sitt første barn og flyttet til Stavanger, ble livet brått mer komplisert. Barnet får en uvanlig diagnose, og under utredningen går Hanne og Jostein gjennom en berg-og-dalbane av følelser. Går det egentlig bra?
Vi møter Hanne idet sønnen Pip undersøkes på Rikshospitalet for en sjelden sykdom. Etter mange tunge dager og netter kommer endelig konklusjonen: ja, det er denne sykdommen – men ikke den mest alvorlige varianten. Lettelsen er stor, men usikkerheten om hva det faktisk betyr er enda større. Hanne beskriver kaotisk googling, våkenetter, sinne mot friske barn og den urettferdige følelsen av at dette skjer med et lite barn som ikke har gjort noe galt.
Boken heter altså Det går bra. Mens jeg leser, innser jeg hvor mange ganger jeg sier den setningen selv i hverdagen. Det er noe befriende med å møte seg selv i døra og innse at jeg sikkert har sagt “det går bra” tyve ganger forrige uke – uten å ha ment det en eneste gang. Boken minner meg om at man ofte sier sånt fordi det faktisk går bra, på et vis – selv om alt er langt fra optimalt. Du lever jo, så det er jo noe. Selv om du, og alle du bor med, har munn- og klovsyke for tredje gang, og du drømmer bisarre ting som takk for å ha vært våken fire måneder på rad.
Hanne har skrevet og tegnet i mange år. Det føles nesten absurd å tenke på at bloggen jeg fulgte for mange år siden har utviklet seg til denne rå, åpne og følelsesladede boken. Selv om Tegnehanne alltid har vært personlig, har «Det går bra» en annen karakter. Streken er den samme, men tonen er ny. Bøkene hennes havner ofte i humorhyllen i bokhandelen, men jeg syns det er ganske nakent å skrive om urimelig sjalusi, usikkerhet og et konstant behov for å bli likt. Når det gjøres med den lekne streken hennes, glemmer man kanskje hvor mørke temaer hun faktisk blotter til tider.
Dette er kanskje ikke boken man starter med hvis man er helt ny for Tegnehanne. Den henvender seg nok mest til de som har fulgt henne gjennom årene – gjennom møtet med Jostein, reisen til Sør-Amerika, og valget om å få barn. Nå er hun voksen, med voksenproblemer, og på toppen av alt ansvarlig for to små mennesker.
Denne boken er et testamente til hva som er bra med Tegnehanne: Hennes åpenhet rundt alt det vanskelige. De tunge følelsene og de ærlige spørsmålene. Barn, barneoppdragelse og sykdom kan være ensomt, skamfullt og vondt. Man kan stille seg selv spørsmålet om det i det hele tatt var riktig å få barn. Men så kommer kjærligheten, så overveldende at man aldri ville valgt annerledes.
Jeg er åpenbart i målgruppen for denne boken, som den søvnløse småbarnsmoren jeg er. Når det er sagt, så har jeg alltid satt enorm pris på Tegnehanne. Uavhengig av hva min egen livssituasjon er. Jeg synes hun er en viktig stemme som lufter viktige ting og når mange. Det er godt å ha “modnet” som person ved siden av denne karakteren i så mange år.
Det går bra
Av Hanne «Tegnehanne» Sigbjørnsen
150 sider
429 kr.
Kagge Forlag
Les også:
Hjelp, eg er i bransjen!
