-Jeg hadde aldri laget tegneserier før, men tenkte at vet du hva, jeg skal gjøre det, sier Oda Valle om hvordan hun ble serieskaper. Nå jobber hun på tredje bindet av «Esters Univers»

Fotografi av Trond Sätre.

-Jeg har strukturert meg med alderen, og vært selvstendig næringsdrivende i mange år, begynner hun. – Jeg står opp og drikker kaffe. Så leser jeg litt nyheter og sånne ting. Deretter går jeg inn på hjemmekontoret og ser på hvilke oppdrag som haster mest. For jeg har alltid minst et par oppdrag samtidig. Så tar jeg fatt på dem. Så kommer datteren min hjem fra skolen, og da må jeg begynne å tenke på middag og andre huslige sysler. Men jeg prøver å jobbe til fire, som vanlige folk.

«Esters Univers» er hennes første egne tegneserie. Selv om hun har lest en del tegneserier, også i voksen alder. Da hun var liten gikk det mer i Astrid Lindgren, Tove Jansson og liknende. Av tegneserier hun har merket seg i voksen alder trekker hun særlig fram «Beautiful Darkness» av Marie Pommepuy og Fabien Vehlmann, pluss Anna Fiske og Inga Sætre.

-Jeg kunne tenkt meg å forenkle stilen, men prøvde å gjøre det litt fargerikt for barn, for å treffe målgruppen, forklarer hun oms «Esters Univers». -Men jeg kunne godt tenkt meg å lage en serie bare i svart-hvitt for en litt mer voksen målgruppe.

Esters univers har likheter med egen familie. Datteren har vokst opp i en bonusfamilie siden hun var tre år (nå er hun 13). -Jeg har en egen datter, og en bonusdatter. Det er ikke alt som er likt, men jeg tok utgangspunkt i den situasjonen, innrømmer hun,

-Da redaktøren min spurte om det var noen saker eller temaer jeg var opptatt av, tenkte jeg at det kunne være fint for barn å kjenne seg igjen i den tematikken. Og da sa hun at det ikke fantes så mange bøker om det, og spurte om kunne tenke meg å lage en tegneserie. Da tenkte jeg at det har jeg aldri gjort før, men vet du hva, jeg skal gjøre det.

Oda er forfatter og tegner, men fikk hjelp med skrivingen. Hun begynte med å lage en historie, tidslinjen og alt. Så kom redaktøren med litt innspill til dramaturgien, og med forslag til tekst. Oda fikk hjelp til å spisse ting og kanskje endre litt her og der.

-Vi var veldig opptatt av at språket måtte være troverdig, forteller hun. Hvis du er for gammeldags, så fenger det ikke barn. Det var en utfordring. Dessuten skulle det være korte setninger og lite tekst, for hun samarbeider med Leser Søker Bok, og de er veldig opptatt av slike ting. Det skal være tilrettelagt for barn med lese-og konsentrasjonsvansker, det skal være mye luft, for hvis det blir mye tekst så stopper det opp for dem. Så Oda endte med å kutte ned på en del ting. Men til slutt var målet at teksten skulle høres mest mulig ut som hennes egen stemme.

Esters omgivelser virker ganske urbane, men selv bor Oda i mer landlige omgivelser, i Søfteland sør for Bergen. Hvor tar hun det grafiske uttrykket fra?

-Jeg liker veldig godt å reise til byer, om det er Bergen eller New York, jeg er veldig interessert i urban arkitektur og sånn forteller hun. – Selv om jeg bor på landet, så er jeg interessert i bybilder,

-Men det er veldig fint å bo på landet, da kan du trekke deg tilbake og være i ro. Så jeg får mye inspirasjon fra begge deler, egentlig. Har jeg vært for mye på landet, så vil jeg til byen og gjøre urbane ting, gå på kafé og sånt

I begynnelsen var nok Esters miljø inspirert av Bergen. Mye av arkitekturen er tatt ut av egen fantasi, men enkelte bilder er fra Bergen by, særlig de store. -Jeg synes det er litt urettferdig at alt skal ta utgangpunkt i Oslo, sier hun.

Esters Univers bind to, «Tre er en for mye» kom ut i fjor høst. Hun lagde to bøker på ganske kort tid, men så har det blitt noen forsinkelser.

-Det gikk veldig fort med hver bok, jeg ble veldig utbrent mot slutten, forteller hun. -Og så fikk jeg hjerneinfarkt i januar. Da måtte jeg ha en litt ekstra lang pause. Men nå føler jeg meg veldig klar for tredje bok.

Hun har begynt på grovskissene. Planen er at «Esters Univers», bind tre, skal komme ut neste høst.

Like før infarktet rakk hun imidlertid å bli ferdig med en annen bok, «Den store boken om kjæredyr» en fagbok for barn, skrevet av debutant Gøril Sæther 

-Forlaget spurte meg om jeg ville tegne dyr. Da sa jeg ja, med en gang, forteller Oda. -Jeg er veldig glad i dyr generelt. Av kjæledyr har hun katt, og har hatt både hund og katt tidligere, og ser både hjorter og rev i nabolaget.

Men marsvin har hun aldri hatt, enda det er Esters favorittdyr, og så viktig i den første boka at de er en del av tittelen. -Vi tenkte først hamster, men syntes det var litt for vanlig, forteller hun. -Jeg har vært på turné med bøkene og spurt om det er noen som har marsvin. Det er faktisk veldig få. Hamster er vanligere.

Selv om Oda har illustrert (og i et par tilfeller altså skrevet) bøker, er det nok på etikettene til Kinn Bryggeri at tegningene hennes blir sett oftest. Særlig gjenkjennelige er variasjonene over Ivar Aasen-karikaturer som pryder mange av flaskene.

Denne jobben har Oda hatt i mange år, helt siden hun etablerte seg som selvstendig næringsdrivende. Da bodde hun i Florø, og fikk anledning til å møte Kinn-gründeren Espen Lothe, som også nettopp hadde etablert seg. Han ønsket seg et litt naivt utrykk til flaskeetikettene, og likte Odas forslag.

Oda er utdannet grafisk designer. Og i begynnelsen fikk hun mer logooppdrag og grafiske oppdrag, Men aller best liker hun å jobbe med fritegning, særlig barnebøker. Skjønt, drømmekunstprosjektet er å lage flere bøker for voksne. Grafiske bøker med store bilder, men med mer voksen tematikk. Og så hun en drøm om å illustrere en bok om Færøyene. Der har hun vært et par ganger, på studiereiser, og hun ble veldig fascinert- Den skulle vært på nynorsk, og kunne vært en blanding av tegneserie og prosabok, sier hun.

Men hun har også en ide om først å lage først ei ungdomsbok. Hun vil ikke gå inn på detaljer ennå, men ser for seg en kunstnerisk grafisk roman for ungdom og voksne om psykisk helse.