Toyotaro har store sko å fylle etter Akira Toriyama på Dragon Ball Super, selv om sistnevnte fortsatt er med som forfatter. I all hovedsak gir første bindet hva det lover: nostalgi, action og sjarm.
Etter at Outland kompletterte den opprinnelige serien, fortsetter de med Dragon Ball Super-serien som nå blir oversatt til norsk for første gang . Serien ble utgitt for første gang i Japan i 2015, og kom ut episodevis i bladet V-Jump. Kronologisk foregår handlingen samtidig som den siste femtedelen av Dragon Ball Z-serien, som begynte i 1984. Det er fred på jorden etter at Goku og hans allierte vant over deres forrige, og hittil sterkeste motstander, Bajin Bü. Goku lever som bonde, sammen med sin følgesvenn Vegeta og deres familier. Freden varer ikke lenge før de blir oppsøkt av en ny motstander: Mester Beerus. Goku og hans allierte må ta fatt på et nytt eventyr, og utfordre nye kampsportmestere fra universets mange hjørner.
Brorparten av fansen har akseptert Toyotaros tegninger, mens noen har litt å utsette på flyten og komposisjonen i panelene. Jeg må si meg til dels enig med mye av kritikken. Toyotaro har en sterk strek og gjør sjarmerende arbeid med karakterenes uttrykk, men kommer litt til kort når det gjelder komposisjon og visuell historiefortelling. I klassisk shonen manga-stil, har han stort sett holdt seg til fire valører i sort-hvitt, og de bruker han effektivt. En stor del av tegningene er action-sekvenser av varierende kaliber. Karakterene kan ha dynamiske poseringer i én del av scenen, og mer statiske og unaturlige i en annen. Side-oppsettet er konservativt for en actionserie. Tegningene bryter sjelden rammene for panelet, og dette gjør at følelsen av bevegelse innenfor panelet iblant oppleves stivt. Tydeligere komposisjoner som leder leserens øye, større variasjon av utsnitt og mer dynamiske karakterposeringer kunne hjulpet til med å skille de mange kampscenene i boka fra hverandre.
Når det er sagt, introduseres vi for en større variasjon av motstandere i siste halvdel av boka, så vel som en større variasjon av kampstiler. Sammen med gode karakterillustrasjoner trekker denne delen inntrykket av action-sekvensene opp. I introduksjonen ber Toyotaro ydmykt om å ikke bli dømt for hardt mens han strekker seg etter sitt forbilde, Toriyama. Det kan godt innfris. Han har en trygg strek, og får frem gode tegninger på det lille trykkformatet. Selv om jeg ikke er en typisk shonen manga-fan har jeg kost meg både med tegnestilen og de særegne karakterdesignene til Toyotaro
Føste bind leverer et plott som fenger. Premisset er kjent for dem som har vært borti Dragon Ball fra før: Goku møter stadig sterkere motstandere som han må bekjempe. Oppbyggingen i boka byr likevel på overraskelser, og på en uanstrengt dramaturgi. Vi blir introdusert for flere nye karakterer og fenomener. Jeg ble positivt overrasket over å se hvilke retninger alt dette gikk i.
Det eneste som virket litt kunstig, var hvordan de berømte dragekulene ble flettet inn i historien. Den overordnede historien ble ikke særlig påvirket av dette under-plottet, og boka kunne fungert fint uten. Kulene må liksom bare være med fordi de er i tittelen fra før. På den ene siden møter vi på nye karakterer, og lærer mer om dragekulene. På den andre siden rekker vi dessverre ikke å bli engasjert i disse karakterene eller informasjonen, ettersom de ikke har stort å si for hovedplottet. Ellers er historien interessant både for nostalgiske fans og for de som kommer til Dragon Ball-universet for første gang.
Dragon Ball Super er en typisk action- og eventyrserie. Denne boka er fylt av slåsskamper og eventyr. Dette forventer man av serien, og den gjør det sterkt. Jeg håper likevel å se mer drama i de neste utgivelsene. Det ville ikke tatt for mye oppmerksomhet vekk fra kampene, men heller beriket dem. Ved å dykke dypere i karakterene mellom slagene, kan leseropplevelsen bli enda mer fascinerende.
I denne boka er det spesielt ett øyeblikk som kunne blitt utdypet videre: Omtrent midtveis i boka reflekterer Goku og Vegeta over at de begge har viljesterke koner. Det er fordi de tilhører folkeslaget Sayianere, som historisk hadde viljesterke kvinner. Det nevnes ikke igjen i boka. Her kunne Toriyama utforsket litt mer om hvordan duoen fungerer sammen med konene sine, og om de blir sterkere sammen. Det som kunne bidratt til dybde i karakterenes relasjoner, ble til en enkel vits om at å velge viljesterke kvinner som livspartner er sjokkerende. Det kunne vært et nødvendig pusterom i historien som fikk oss til å bry oss enda mer om karakterene, men vitsen ble uengasjerende. Når det er sagt, så finner Goku og Vegeta faktisk ut mer om sitt Sayianer-opphav senere, så noe dybde er det her. Sammen med en ellers god historie-oppbygging, er balansen mellom action og drama akkurat god nok til å nyte boka for det den lettleste kampsportserien den er.
Første bind i Dragon Ball Super serien tilbyr et nytt, actionfylt eventyr og nostalgi for fans av Dragon Ball Z-serien. Den introduserer mange nye, spennende karakterer, og utvider universet til den forrige serien. Selv om historiefortellingen til tider har et uutforsket potensial for dybde, har den høy underholdningsverdi, både for gamle og nye fans. Som tegner har Toyotaro store sko å fylle. Tegningene er sjarmerende nok i seg selv, men jeg håper de blir enda mer levende i kommende bind.
Dragon Ball Super vol. 1 – Krigerne fra Univers 6
Skrevet av Akira Toriyama, tegnet av Toyotaro
Oversatt av Vegard Aune
180 sider
129 kr. (veil.)
Outland Forlag
