Steinaldersagaen om Frnk er ikke bare steinalder lenger. Med tredje bindet tar den et langt og metodisk skritt over i science fiction.
For å forstå handlingen i bind tre, “Frnk har dinosaurer og kannibaler i hælene” (en norsk tittel som kombinerer begge de franske originaltitlene). er en spoiler fra forrige bind, “Frnk får det hett om ørene”, nødvendig.
Her oppdaget Frank at Leonardo og spedbarnet “Gurgle” fra vertsfamilien hans er henholdsvis vaktmesteren fra barnehjemmet hans, og ham selv. Han sendte dem gjennom en tidsportal for å sikre en stabil tidssløyfe. Handlingene i bind tre gir ikke mening dersom du ikke vet dette, og for å understreke det, begynner boka med en flashbackscene der Leonardo og litt-yngre-Frank har en samtale på barnehjemmet.
Tilbake i steinalderen tror resten av stammen at Frank lot Leonardo og Gurgle dø, og det høres bare rart og dumt ut når han prøver å forklare hva egentlig som skjedde. Kort tid etter kommer han vekk fra de andre når de prøver å krysse en elv. For ytterligere tidsforvirring møter han sitt litt eldre selv, og blir deretter tatt til fange av kannibaler.
Resten av historien dreier seg om Franks flukt fra kannibalene, etter hvert med hjelp fra Kenza. Her er handlingen er like full av slapstick som i de foregående bøkene i serien. Frank slenger seg i lianer, spyr på forfølgerne og i et særskilt Asterix-aktig øyeblikk prøver han og Kenza å løpe med en trestamme på seg. Men her er også alvor på bunn, og hint om det mer komplekse plottet som er under utvikling: I tillegg til kannibalene blir Frank jaget av en mystisk figur som kommer til å bli viktig senere.
Kenza har forresten blitt den mest underholdende og lesverdige karakteren i serien. Hun står for de beste visuelle gagene i denne boka, som i en sekvens der hun jager vekk rovdyr som om de var irriterende fluer. Samtidig er hun den eneste som egentlig prøver å forstå Frank, men er også den eneste som er gløgg nok til å diskutere med ham. Serien har, særlig (men ikke bare) gjennom henne en bedre karakterdynamikk enn tidligere.
Så tar serien en helt ny vending i bokas del to (som egentlig er album seks, på fransk). Plutselig er året 1974, og vi befinner oss et sted på kontinentet. Et ungt par har nettopp funnet hverandre. De har også nettopp funnet Franks mobil (noe som for et ungt par fra 70-tallet er forvirrende nok i seg selv), den som han kastet ut i tidsportalen i volum 1, med en nødmelding.
Mer enn det bør jeg ikke røpe her, men boka ender med langt flere spørsmål enn svar, inkludert hvorfor dinosaurer plutselig er en del av bildet, og ender med seriens hittil største cliffhanger. Ubesvarte spørsmål hindrer ikke bok tre i å være en glede å lese, tvert imot. Jeg har vært sånn passe interessert siden jeg fant ut at det er en tidssløfye (eller en time loop, som det heter på internasjonal nerd) involvert, men nå er jeg genuint nysgjerrig.
Og bonusen er at visse anakronistiske detaljer i serien, særlig de som går på navn og språk, etter hvert kan komme til å gi mening.
Dette gir nytt innhold til Brice Cossus illustrasjoner. De vakre og eventyrlige landskapene, de forholdsvis tiltalende figurene, og de lekre fargene har så langt stått i en humoristisk kontrast til innholdet. Nå virker FRNK mer som den tegneserien han mente å illustrere i utgangspunktet.
Kanskje er det ennå for tidlig å gjette hvilke videre krumspring denne serien kommer til å ta. Humoren har fortsatt noe tøysete over seg, selv mot slutten av tredje boka. Fortellermåten er breial, og akkurat det kommer neppe til å endre seg, men akkurat nå virker det mest plausibelt at FRNK går i en mer episk retning.
FRNK har dinosaurer og kannibaler i hælene
Skrevet av Olivier Bocquet, tegnet av Brice Cossu
Farger av Yoann Guillo
Oversatt av Live Øra Danielsen
130 sider
299 kr.
Fontini
Les også om de foregående bøkene i serien:
FRNK rykker tilbake til start
FRNK får det hett om ørene
