Flukt fra byens larm

En av det nye årets mest originale grafiske noveller viser hvor driftig og fascinerende den enkle historien kan være. Faktisk er «Langt hjemmefra» nesten kjemisk fri for tekst.

Her er noen få eksempler på bokstaver, som forordet, en tekstlinje fra en Beach Boys-låt; «I once had a dream, so I packed up and split for the city. I soon found out that my lonely life wasn’t so pretty». Denne linjen fra «That’s not me» (skrevet av Brian Wilson og Tony Asher) fra 1966 kan muligens vært en inspirasjonskilde for forfatteren. I «Langt hjemmefra» møter vi en anonym, ensom mann som bor i byen og som dras mer og mer mot naturen, ja, til slutt bosetter han seg i en hytte i skogen. Det er altså ikke akkurat et originalt plott vi forelegges, men jeg er begeistret for den kreative og lune måten Max Estes har løst det på.

Triste boligblokker og forsøplede gater
De innledende rutene viser deprimerende svart-hvitt tegninger av byen. De grå betongbygningene fremstår nærmest litt truende, mennesket er fremmedgjort. Hovedpersonen står midt i en høyblokk og ser ned på en motorvei med biler, som alle har eksos-haler etter seg som ligner på dyrehaler. Kanskje er denne dyre-lignelsen et frempek på hans lengsler til det rurale. Her kommer også en rekke disharmoniske observasjoner fra et myldrende byliv; sinte bilister, selvopptatte mennesker med smartphones, forsøpling, fylliker, støy og uro. Kun planten i leiligheten hans er farget grønn. På en tur gjennom byen ser han en syngende gul fugl som leder han til en frodig park i bykjernen. Alt i den lille parken har sterke farger, og en artig detalj er at hovedpersonen har funnet igjen sine egne farger etter park-besøket. En gjennomlesning av Jack Londons «Når villdyret våkner» inspirerer bymennesket ytterligere. Fra skapet roter han frem diverse redskaper, og pakker dem i tursekken. Med sekken på ryggen og vindusplanten i hendene begir han seg ut på en lang ferd ut i ødemarken. Denne søken mot naturen fører ham etter hvert også til en kvinne.

Kreative snakkebobler 
Det er mye positivt å trekke frem med Max Estes enkle og naive fortelling. Som forteller mestrer han «show don’t tell» veldig godt. Naturligvis er det en bragd i seg selv å formidle en historie knapt uten å bruke tekst (som når han gjengir titler på bøker, som i dette tilfellet er viktig og symbolsk). Noe dialog forekommer faktisk, og det er kanskje 9-10 snakkebobler i denne ambisiøse fortellingen. Dette løses ved at boblene inneholder grafiske illustrasjoner, slik at selv en analfabet leser skjønner hva som blir formidlet. Hver rute går over en side, som i de klassiske bildebøkene man leste som barn. Faktisk fungerer det forbløffende bra, og iblant føler jeg at historien ruller fremover som en animasjonsfilm. 

Følelser, farger og værtyper
I tillegg klarer Max Estes å formidle litt vanskelige følelser og tilstander ganske effektivt, som når hovedpersonen kjenner på ensomhet og fremmedgjøring i boligblokken. Å være glad eller forelsket er noe lettere å formidlere. Den kalkulerte måten han bruker farger og svart-hvitt-tegninger på i dynamisk samspill er også spennende å notere seg; fargene føles nesten som en slags melodi som blir stadig mer gjennomtrengende I løpet av de vel 200-og-noen sidene (som er unummererte) får han også vist frem naturens årstider og mange værtyper (fra solskinn til tordenvær), så vel som mange av menneskets emosjoner. Dette er en grafisk hyllest til det enkle liv, og samtidig en virkningsfull demonstrasjon av hvor sterkt man kan formidle en naiv historie.

Tittelen «langt hjemmefra» har trolig flere betydninger. Ikke bare peker det på hovedpersonen flukt fra urbant mas og kjas, så vel som en veritabel virkelighetsflukt. Kanskje er det er en liten referanse til forfatteren selv som er oppvokst i Milwaukee, Wisconsin i 1977, med har bodd i Norge siden 2009. Nå bor han i Fredrikstad, hvor han formodentlig har funnet en harmonisk balanse av by og land.


Langt hjemmefra
Av Max Estes
248 sider
299 kr. (veil.)
Vigmostad & Bjørke



Les om andre bøker av Max Estes:
Den krokete kniv
Den krokete kanalen
Det krokete sporet
Nattsyn
Flommen/Bananen og månen
Regnværsdagen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *