Et fugleperspektiv

Sveen og Emberland har mange gode ideer når de skal skildre sin favorittklubbs historie i tegneserieform, men sliter litt med balansen mellom underholdning og informasjon.

Etter å ha mistet sin bekvemme posisjon i Stabenfeldt på slutten av 2015, har serieskaperduoen Øyvind Sveen og Ivan Emberland tatt ulike illustrasjons-og tegneserieoppdrag, deriblant to tegneseriealbum med lokal forankring i Romerike, der de begge vokste opp. Det første var «Sagaen om Rælingene», gjort på bestilling av Rælingen kommune for å fremme interessen for kommunens lokalhistorie. Dette andre, «Historien om sportsklubben med egen by», er en feiring av serieskapernes favorittlag, Lillestrøm Sportsklubb – vanligvis bare kalt for Lillestrøm eller LSK.

Sveen og Emberland burde være perfekte til å lage en slik tegneserie. Tross alt levde de av å lage fotballtegneserier i 20 år, og tar utgangspunkt i et livslangt forhold til både fotball generelt og LSK spesielt. Historien blir fortalt av klubbens maskot, kanarifuglen Gullik (jf. klubbens klengenavn «Kanarifugla»), og begynner godt, bortsett fra en gammel vits som serieskaperne burde ha holdt seg for gode til («1-1, men resultatet kunne like gjerne vært omvendt»). Byens historie og klubbens stiftelse blir raskt og småmorsomt skildret, likeså episoder fra krigens dager og seieren i hovedserien 1959. Problemene begynner når serieskaperne kommer til epoken med klubbens mest legendariske spiller, Tom Lund. Da blir det mye tørrprat, trivia og statistikk. Kanskje var respekten for Lunds prestasjoner så stor at de vegret seg for å utelate noe? I alle fall føles det som det går litt på bekostning av underholdningsverdien.

Resten av albumet balanserer noe ujevnt mellom saklig historikk og enkelte mer kreative innfall. Slapsticken, sarkasmen og den fandenivoldske holdningen som preger Sveen og Emberlands omfangsrike produksjon savnes gjennom deler av albumet, selv om de enkelte ganger glimter til. Når serieskaperne skal ta for seg LSKs mørke år på nittitallet (under vignetten «Troféløse Grøss») tar de det helt ut med herlige spissformuleringer både i tekst og bilder, inkludert trener Even Pellerud som mørkets sataniske yppersteprest. En gjennomgang av LSK-episoder satt opp som en parodisk Netflix-meny er også inspirert ide, selv om referansene er for interne for undertegnede. Frode Kippes scoring med hodeskade den 3. desember 2017 – som nødvendigvis må være friskt i minne hos serieskaperne – er også fantasifullt og morsomt gjenskapt, og en av bokas bedre episoder. Ikke alle innfall fungerer like godt; hva var poenget med at Gullik plutselig slutter som forteller når boka er ¾ ferdig, for eksempel?

Albumet er kanskje Sveen og Emberlands mest interne tegneserie. I enda større grad enn fjoråret «Sagaen om Rælingene» er det først og fremst av lokal interesse. «Rælingene» hadde i det minste en tilpasset presentasjon som gjorde det mulig for utenforstående å følge med på historien og få med seg detaljene. «Sportsklubben med egen by» er ikke tilpasset på samme måten. Selv om flere ting blir forklart fra bunnen av, forventes det generelt mye forhåndskjennskap til navn, steder og begivenheter.

LSK – Historien om sportsklubben med egen by
Av Øyvind Sveen og Ivan Emberland
ISBN 978-82-300-1821-7
44 sider
250 kr.
Kolofon Forlag

Les også:
Pølsepapir-krønikene

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *