“Skare” er en tydelig cinematisk fortelling, men valget av Thomas Falla Eriksen gir den egenart som tegneserie.
12 år etter at en asteroide treffer jorden er verden dekket av snø og is. I denne verden lever tenåringsjenta Skare sammen med Leo. De unngår andre mennesker og må passe seg for monstre – særlig gigantiske ormer – når de navigerer seg gjennom isødet, men det viser seg snart at det finnes større farer. Hvor langt er de villige til å gå for å overleve? Og ikke minst, finnes det et sted hvor snøen og isen tar slutt?
«Skare» er skrevet av Aleksander Kirkwood Brown (Edward Rubikons mysterier, Magnus Carlsen og sjakkmorderen) og illustrert av Thomas Falla Eriksen (Enki, Squidologi) og skildrer overlevelse og håp i en post-apokalyptisk verden dekket av is og snø. Kirkwood Brown sier selv at det er et «Postapokalyptisk spenningsdrama for ungdom», men dette er en tegneserie som passer også for voksne lesere
Vi befinner oss i et landskap uten helt å klare å sette fingeren på hvor handlingen utspiller seg rent geografisk. Innledningsvis ser vi et gløtt av Rema 1000 og sannsynligvis Tusenfryd, men vi ser også store snøkledde sletter, fjell og skog. Så vi er i Norge, da? Men det er aldri gjort for tydelig. Jeg liker veldig godt at vi ikke vet hvor vi befinner oss til enhver tid. Mange av lokalisasjonene er kjente, men i et apokalyptisk landskap blir det kjente fort ukjent. Fallas talent for å skape store og åpne, men upersonlige landskap er med å ytterligere forsterke det kalde, fremmede og ugjestmilde
Ikke bare landskapet, men også dyreriket er nytt i Skare dystre verden. Nye arter har oppstått i kjølvannet i asteroiden Noen er små og søte, mens andre er store. skumle og farlige. Monstrene er med på å forsterke hvor mye verden har forandret seg siden katastrofen, uten at man kaster bort tid på å spekulere kvasivitenskapelig på hvordan de oppsto. Med 130 sider til rådighet er fokus på det dramatiske her og nå.
Og den største trusselen kommer fra andre mennesker. Våre helter Skare og Leo er i konflikt med en snøscooterbande som i kjent Mad Max- stil herjer viddene i hjemmemekkede kjøretøy. Hva konflikten består i, skal vi ikke røpe her. Historien er enkel nok som den er (den kunne oppsummeres på mindre enn fem linjer.) Kontrasten mellom Leo og Skare på ski og motstanderne på snøskutere fungerer godt som en kontrast, og er grunnlaget noen spennende actionsekvenser som spiller på Falla Eriksens styrke som grafisk forteller.
Emosjonelle ansiktsuttrykk er derimot ikke vanligvis denne tegnerens styrke. Men merker at det er en ny utfordring for ham, selv om han vokser med oppgaven.
Kirkwood Brown lar i det hele tatt bildene fortelle mest mulig. Historien er i lange sekvenser svært sparsommelig med ord, men en av de beste passasjene er etter min mening de mer verbalt narrative tilbakeblikkene på hvordan banden oppstod, og hvor langt du kan få helt vanlige mennesker til å gå i en desperat situasjon.
«Skare» følger i (ski)sporene til utallige postapokalyptiske historier før den, så dette er på ingen måte en revolusjonerende historie. Men overført til film den kunne blitt en over gjennomsnittet god dystopisk thriller, og som tegneserie klarer den fortsatt å sette sitt eget særpreg på subsjangeren. Hvor mørk og brutal den enn kan bli (de mest blodige scenene er diskret tilsløret, men opplagte) så formilder den likevel mye av det håpet som forfatteren etterlyser avslutningsvis.
Skare
Skrevet av Aleksander Kirkwood Brown, tegnet av Thomas Falla Eriksen
Etterord av forfatteren
136 sider
299 kr.
Strand Forlag
Les også:
Intervju med Aleksander Kirkwood Brown om «Skare»
Coverreaksjon
