Tegneserieskaperen Didrik Magnus-Andresen leverer en fornøyelig leseropplevelse med sin debut «Ultima Thule». Eldgamle, spennende legender og myter kommer til liv i de mørke gruvene på Svalbard rett før andre verdenskrig.
Roald Amundsen går på ski over Nordøstpassasjen og finner en pyramide under isen i 1918. Spol fremover og vi befinner oss på Svalbard, 1939, i det mannsdominerte gruvesamfunnet. Raskt blir vi introdusert for unggutten Pål og den barske, ugjestmilde gruveveteranen med det passende navnet; Kolbein. I sitt arbeid nede i gruven finner de en hittil gjemt dør, som tar dem inn i et stort kammer. Et gravkammer? Noe annet? I kammeret ligger liket av en stor skapning, og en gjenstand av hittil uviss betydning. Funnet nede i gruvene setter i gang et snøskred av hendelser som går fra hemmelige ordener til nazister til legendene om avanserte og utslettede sivilisasjoner.
Visuelt er boken meget godt gjennomført. Svarte, hvite og grå toner står godt til det kalde, mørke gruvesamfunnet på Svalbard. Magnus-Andresen har klart å skape en nærmest uhyggelig stemning, spesielt med de svarte bakgrunnene når de er ute eller nede i gruvene. Ansiktene er usedvanlige uttrykksfulle og arbeidet med å tegne frem karakterene virker svært gjennomtenkt.
«Ultima Thule» kan oversettes til et mytisk sted langt nord, som ligger bortenfor verdens grenser. Begrepet kommer fra den greske antikke historien. Dette forklares ikke i boken, men passer bra til det overordnede konseptet, både fordi en av de hemmelige ordenene heter nettopp «Thuleordenen» og på grunn av navnets mytiske opphav. Bokens premiss bygger på gamle myter og legender, teorier som bryter med den vedtatte historien, og vitenskapen. Dette er det mest spennende. Magnus-Andresen berører et bredt spekter av slike myter, fra teorien om at egyptiske pyramider egentlig er kraftgeneratorer, og finnes over hele verden, til teknologisk avanserte sivilisasjoner som Atlantis og Lemuria, og at slike sivilisasjoner går mye lengre tilbake i tid enn vi tror. Sentralt står den teknologiske muligheten for fri energi, og det er dette nazistene er ute etter. Men hva vil det innebære, egentlig, at nazistene får tilgang til slik teknologi? Hva er det de ønsker å oppnå, rent konkret? Verdensherredømme, javisst, men hvordan? Magnus-Andresen kunne ha gått litt mere i dybden her.
Fortellingens bad-guy er den tyske professoren Reinhard Rahn, som pryder bokens forside. Han ser ut som en visuell blanding av den onde Dr Drakken fra Disney Channels «Kim Possible», og den faktiske Henry Oliver Rinnan; Norges mest notoriske nazistgangster under krigen. Rahn er noe stereotypisk, med den svarte gestapodressen sin, og de store intense øynene. Det er ingen tvil om hvem som er slem. Igjen savner jeg litt nyanse når det gjelder de slemme. Boken er så godt laget ellers, at Magnus-Andresen kunne ha lekt mere med Rahns slemhetsgrad. En sjarmerende mann i dress med skjulte hensikter har mere potensiale og spillerom enn det Rahn får. Likevel poengteres det at Rahn også har «gode» intensjoner med å få tak i den hemmelige teknologien. Han vil forbedre verden, selv om vi ikke får vite hvordan. Geolog Heiberg, som i utgangspunktet ønsket å holde teknologien skjult, bemerker dette. At dette adresseres er bra, fordi det tilfører mere balanse til begge sider.
Den mest sentrale helten er gruvearbeideren Kolbein; en sur, sta og småbitter mann. Han later som om han ikke bryr seg om noen ting, men gjør det egentlig innerst inne. Han er sånn sett balansert. Han er på de godes side, men er ikke gjennomgod selv. Han slåss og lyver og hevner seg på dem han mener fortjener det. Likevel har han en soft side og et stort heltemot. En mer sympatisk karakter er geologen Heiberg, en høflig mann i dress som ønsker å forhindre nazistenes planer, fordi Heiberg selv er medlem av en annen hemmelig orden. Dette forteller han gladelig til Kolbein. Altså ikke spesielt hemmelig likevel? Både Heiberg og Rahn forteller åpent om de hemmelige ordenene de er medlem av. Denne informasjonen må jo komme til leseren på en eller annen måte, men at de hemmelige medlemmene selv sitter og greier ut om nærmest overnaturlig teknologi er litt vanskelig å tro på.
Magnus-Didriksen legger på slutten opp til at det blir en «Ultima Thule 2», som kan rettferdiggjøre at flere spørsmål ikke er besvart. Blant annet funnet av levningene etter en kjempe, levende dyr som lever inni isen, og som nevnt hva denne hemmelige teknologien faktisk kan brukes til, hvordan andre verdenskrig vil utspille seg med eller uten denne, og hvordan det vil gå med heltene våre.
«Ultima Thule» en vel gjennomført debut som med fordel kunne ha gått enda dypere ned i den mytiske materien. Vi ser frem til oppfølgeren.
.
Ultima Thule
Av Didrik Magnus-Andresen
136 sider
340 kr.
Jippi
