Den mest kontroversielle personen i den svenske tegneseriebransjen talte rett fra leveren på Uppsala Comix.
Alle fotografier av Kristian Hellesund.
Tyskfødte Horst Schröder er noe av en karakter innen tegneseriefeltet i Sverige. I en årrekke har han drevet forlaget Epix, og underveis har det vært både ris og ros til mannens prosjekter. På tegneseriefestivalen Uppsala Comix 2025 fikk han taletid i en programpost ledet av Robert Aman. Aman er professor i pedagogikk, og han har gjennomført ulike prosjekter innen den niende kunstart. Blant annet har han skrevet en bok om nettopp Horst Schröder og forlaget Epix.
En fullsatt sal som møtte Horst Schröder og Robert Aman. Sistnevnte var opptatt av at han representerer noe annerledes i tegneserie-Sverige. Han har universitetsutdannelse fra Tyskland, og hadde derfor en akademisk tilnærming til tegneserier da han begynte å skrive om teamet for det svenske tegneserietidsskriftet Bild & Bubbla på slutten av 1970-tallet. Schröders tekster speilte datidens venstrevind, og han skrev kritisk om tegneseriemediet.
Han trakk som motsetning frem den svenske tegneserieviteren Sture Hegerfors, som hadde bakgrunn som fan. Schröder hadde lest Disney-tegneserier som gutt i Tyskland, men han sluttet med det som tolvåring. Da han tok for seg tegneserier som voksen, var det med optikken fra en universitetsgrad i sosiologi. Samtidig hadde han en interesse for tegneserier som var akseptert i akademia.
– Jeg leste tegneserier som det ikke var flaut å lese i et universitetsmiljø. For eksempel Asterix, kommenterte Schröder i Uppsala.
Artikler om tegneserier ble til bøker om tegneserier. For forlaget Carlsen begynte han på en bokserie, og de to første bøkene tok for seg tidlige tegneserier og science fiction-tegneserier. Bøkene, «De første tegneseriene1» og «Fremtiden i tegneserier2» kom også ut på dansk og norsk, og det ble kommentert fra scenen at Schröder selv aldri hadde kjent til den norske utgaven av førstnevnte før tegneseriefestivalen i Uppsala. Mer enn førti år etter utgivelsene, er dette ledende fagbøker innen feltet i norsk språkdrakt.
Veien til å bli tegneserieutgiver var på en måte tilfeldig. Schröder ville ha ut noen serier han var involvert i. Etter runder med noen suspekte briter som ikke holdt hva de lovet, hadde han satt seg i gjeld, men de første tegneserieutgivelsene var et faktum. Det begynte med svenske titler, men etter hvert ble det tegneserier fra hele verden. Antologier som Epix, Pox, Brök, Maxx, Samurai og ulike albumutgivelser for å nevne noen. Horst Schröder var ikke alltid så opptatt av salgstall, og enkelte utgivelser solgte dårlig.
-Jeg hadde noe som få forleggere i Sverige hadde. Bladene ble unike – ikke bare i Sverige, men i hele verden, I andre land gikk tegneseriene i ulike blader. Jeg kunne ha dem i eget blad, forklarte forleggeren i Uppsala. Han slo også fast at han ikke hadde forbilder.
-Forbildet var meg selv. Jeg har en mage som den katolske kirke. Alt inn!
Konflikter ble det også; konkurrerende forlag ble beskyldt for å gi ut piratutgaver.-Jeg betalte royalties. Det gjorde ikke de andre, slo Schröder fast i Uppsala.
Schröder var stolt over lederne sine. Han kunne skrive om alt fra kulturspørsmål til aktuell politikk. Han var også opptatt av sensur. Dette var ikke typiske tegneserieledere med fokus på den niende kunstart. Robert Aman stilte spørsmål ved det presseetiske da Schröder etterlyste sønnen sin i ett av bladene. Ekskonen og den nye kjæresten hadde bortført sønnen, og Schröder brukte både fotografier og navn i oppslaget. Etikken var ikke viktig for Schröder, for etterlysningen gjorde at sønnen ble funnet.
En annen konflikt handlet om pornografiske tegneserier. Horst Schröder opplevde en gang å bli anmeldt av en antipornografisk forening i Skåne. Mottrekket hans var å fokusere på pressefrihet samt å publisere en faksimile av anmeldelsen med telefonnummeret til foreningens leder.
Underveis har Horst Schröder gitt ut mange tegneserier, og forlaget Epix eksisterer fremdeles. Han mener at han har vært forut for sin tid, og at seriene han ga ut var for avanserte for markedet.
-Leserne skjønte ikke det moderne. De ville ha for eksempel gamle Batman-tegneserier.
I dag er forlaget Epix en enmannsbedrift. Dermed kommer ikke utgivelsene så ofte som han kunne tenke seg, og markedsføringen er ikke like intens som den burde vært.
-Jeg skulle hatt en redaksjonssekretær som kunne gjort mye av arbeidet i sosiale medier, som jeg avskyr, forteller han.
Men kunne Horst Schröder arbeidet i dag som på 1980- og 1990-tallet, med dagens tegneserier? Svaret er definitivt nei. Den gang hadde han tilgang til det meste i trykte utgaver på mange språk. I dag finnes det så mange tegneserier der ute, og det er vanskelig å holde oversikten.
-Jeg snubler over tegneserier når jeg leser om dem, sier han avslutningsvis. -Jeg skulle gjerne lage slike blader igjen. Hvis det finnes et marked.
Denne artikkelen sto på trykk i Sydvesten 16. april 2025, men teksten er bearbeidet for Serienett.
Les også:
En Epix vandring
