Empatisk actionfinale

Man kunne tidlig se at Judd Winick hadde fullgod plan med barneserien Hilo.  Bind seks, «Alle bitene passer sammen» er en finale som har alt.

Da jeg valgte å følge opp Hilo denne våren, etter å ha gått glipp av flere bøker, innså jeg ganske raskt at det er ikke bare bare å hoppe inn i historien igjen. Å vurdere «Avengers: Endgame» uten å kjenne «Infinity War» hadde gått glattere. Hilo er kanskje en serie med kapittelbøker for barn, men serieskaper Judd Winick følger superhelteposet som sjanger til fingerspissene.  Har du ikke fulgt med, er det ditt problem.

Men noen små hint lar han dryppe på etternølere: Vi vet at Hilo er en super-robot fra en annen dimensjon med skikkelsen til en liten gutt, og han har en håndfull allierte, inkludert hans første venner på jorda.  En av dem Gina Cooper, har fått magiske krefter, mens den andre, Daniel «D.J.» Lim, er fortsatt en «vanlig dødelig», og dermed den mest naturlige identifikasjonspersonen for leserne.  Mot dem står to andre super-roboter fra samme «familie» som Hilo – Den tilknappete Izzy, og Hilos utrettelige nemesis Marekvass (orig. Razorwark).

En detalj som særlig er verdt å merke seg i den klimaktiske sjetteboka, er kompleksiteten som Winick tilfører «de snille mot de slemme»-klisjeene. Den genocidale Marekvass ble opprinnelig skapt for å være en helt, menneskehetens forsvarer, og hans skaper, Dr. Blodmåne, ga ham empati for muliggjøre dette. Men å være utstyrt med følelser var også det som gjorde ham i stand til å vende seg mot mennesker, og gjøre det gale ut fra en empatisk og overveid vurdering.

Marekvass, som til nå hadde gjemt seg bak en pregløs hjelm, får også bokstavelig talt et menneskelig ansikt i denne boka. Han likner mest av alt på en indianerhøvding. Dette passer tematisk sammen med hvordan Dr. Blodmåne ser ut som en gammel indianerkvinne, men poenget er at han i utgangspunktet har et klokt og tillitsvekkende, om enn strengt oppsyn som ikke typisk ville indentifisert ham som skurken.  Den som leser, vil få se at også historien og konflikten har flere lag.

Winicks superheltserie for barn er på høyde med mange av de bedre «ekte» superheltserier, og humoren og de barnevennlige, Wattersonske tegningene, stort sett med ødemarksbakgrunner, forringer ikke dramaet. 

 «Alle Bitene Passer Sammen» er en fullkommen finale der en seks bøker lang konflikt blir forløst (en sjuende bok kommer, men den blir mer som en ny begynnelse). Judd Winick trekker inn alle elementer som du kunne overhodet kunne forvente i en finale: Mye action, mange klimaks, mange sterke følelser, fortsatt en del humor, noen mulige overraskelser, tilfredsstillende, men konsekvensartede løsninger, og gode budskap.

Tittelen sier egentlig det meste.


Hilo (bok 6) – Alle bitene passer sammen
Av Judd Winick
Farger av José Villarrubia
Oversatt av Morten Hansen
210 sider
249 kr (veil.)
Vigmostad & Bjørke

Les også anmeldelsen av første boka

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *