Jeg – Et monster?

Mysteriet på kryptidøya Vorn fortsetter der første bind slapp med «Nikoline – Jenta som elsket fabeldyr».

De to første bindene av Nikoline er i praksis en sammenhengende historie, bare med en kort og grei oppsummering på begynnelsen av bok to. Når vi går inn i handlingen igjen, prøver Nikoline og klassekameratene hennes å ha en normal skolehverdag – i alle fall så normal som den kan få blitt på en eksklusiv skole for kryptozoologer, som befinner seg på et øyreservat for kryptider. Men en slags unntakstilstand hersker på øya, fordi det er noen forvandler både folk og kryptider til glass-statuer. Nikoline etterforsker saken så diskret som mulig, særlig fordi hun er sin egen hovedmistenkte… 

Bok to retter opp noen av problemene fra forrige bind – først og fremst ved at den sørger for mer karakterutvikling hos så godt som alle involverte (unntakene er nødvendigvis de som tilbringer store deler av historien som statuer). Serien fortsetter også å legge inn gjesteopptredener av ulike kryptider for å utvide tegneseriens univers, holde det interessant, og holde konseptet relevant.

Jeg merket meg også et enkelt ytre grep som forbedrer lesverdigheten – I bind en ble visse ord og uttrykk til enhver tid uthevet i fonten (hvorfor er uklart; kanskje forfatteren mener det er lettere å holde på barns oppmerksomhet sånn?) I bind to er bruken av dette litt irriterende virkemidlet kraftig redusert. 

Videre har mysteriet et tilfredsstillende forløp, og en konklusjon som ikke er for lett å forutse, men som er foranlediget av flere hint, og gir pekepinner om veien videre. Tegneserien har med sitt andre bind et godt definert og velutviklet konsept med lovnader om flere avsløringer senere. Ikke minst skjønner vi at det er mye mer å lære om Nikoline selv.       

Bokserien om Nikoline (som er en albumserie i hjemlandet) ser ut som den kommer til å avslutte hvert bind med en cliffhanger. I utgangspunktet ikke en dum idé, men den fungerte i første bind fordi cliffhangeren hadde en naturlig sammenheng med resten av historien. I andre bind er den derimot litt tydeligere løsrevet fra handlingen. Det er ikke et eksempel på smidig historiefortelling (et par ekstra sider med etterspill til avsløringen hadde vært bedre plassbruk), selv om det fortsatt gjør jobben med å pirre leseren.


Nikoline 2 – Jenta som elsket fabeldyr
Skrevet av Sylvia Douyé, tegnet av Paola Antista
Oversatt av Agnes Aalde Heyerdahl
52 sider
199 kr (veil)
Vigmostad & Bjørke

Les anmeldelsen av første bind, «Kryptozoologi for begynnere»

1 tanke om “Jeg – Et monster?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *