Femte bindet av «Forelska?» vil veldig mye. De er ikke noe problem når bare serieskaperne håndterer det som de gjør her.

Markedet er fullt av feel-good bøker, men eksisterer feel-bad bøker? Etter at jeg leste Silhuett av en stemme har jeg konkludert med at det gjør det, men det betyr ikke at jeg ikke anbefaler boken.

«Feriefling» er kanskje den svakeste boka i «Forelska?»-serien. Best er det nok å lese den som en sommerlett stemningsrapport. 

I bunken av dei eldre, norske seriane er det avrundinga av eit magnum opus som skil seg mest ut på ein positiv måte. Utanom det er spørsmålet nok ein gong om alt var betre før?

Noel er anden med blikk for alt som er galt, og et nebb som ikke holder tilbake, i Sindre Goksøyrs «Pfft!»

«Selma gjør så godt hun kan» er avhengig av det ytre virkemidlene. Med tanke på hvor godt disse bærer historien, ser jeg likevel hvordan boka har gjort seg fortjent til en Brageprisnominasjon.

Har norske barn framleis trua på halloween? Ester går i alle fall heilhjarta inn for høgtida i si andre bok

Elin Lucassi prisnominerte “Jag älskar Astrid Lindgren” er en sterk skildring av savn og psykisk sykdom hos en alenemor.

Dramaet i tredje bindet av «Forelska?» er tammere enn ventet. Heldigvis blir det understøttet av gode bihandlinger.  

«Mors dag» er en mektig og emosjonell tegneseriebok fra en svensk forteller som bare såvidt er i ferd med å få litt oppmerksomhet i Norge.