«Drabant – Hele historien» er en rå og presis tegneserieroman fra Groruddalen, om graffiti, vennskap og synlighet – og om et sted som gjør sitt beste for å vaske vekk sporene etter dem som ikke passer inn.
Hva skjer når skriverne roper i farger, men byen svarer med grå maling og politi?
«Drabant» stiller spørsmålet, uten å rope. Den visker – insisterende, gjennom mørk tusj, digital presisjon og levd erfaring. Serien, skrevet av Øyvind Holen og illustrert av Mikael Noguchi, samler de tre opprinnelige bindene fra 2012–2018, samt etterord, skisser og bonusmateriale. Samlet er det blitt et solid og suggererende stykke norsk samtidshistorie, et slags visuelt soundtrack til Oslos graffiti- og hiphopmiljø på 90-tallet.
Tegneserien gir mer dokumentasjon enn dekor, mer eksistens enn estetikk. Handlingen strekker seg fra 1994 til 2025 og følger Fredrik, Victor og Camilla – unge, rastløse, søkende – gjennom ungdomstid og over i voksenliv. Første bind introduserer Fredrik, 16 år, som finner mening i tagging under navnet “Deks”. Han møter den eldre Victor, alias “Senc”, som drømmer om å male noe som blir stående. De finner en slags allianse i spraybokser og ambisjoner – og i midten står Camilla, en karakter som både binder og forstyrrer dynamikken.
I volum 2 to har vennene glidd fra hverandre. Fredrik sitter i kassa på Kiwi, Victor maler fortsatt byen mens resten sover, og Camilla trekkes mot et uteliv der hiphop og gateestetikk har blitt kommersialisert og kultivert – mens graffiti fortsatt er ulovlig. Utøverne løftes opp og dyttes ned samtidig – hylles på fest og jages på gata. Paradokset er tydelig: Graffiti, som alltid har vært en del av hiphopens kjerne, straffes, mens resten av hiphop-kulturen kommersialiseres. Holen og Noguchi fanger denne doble behandlingen skarp og presis tusj.
I volum 3, lagt til 2000, strammes grepet. Nulltoleransepolitikken er offisielt innført. Oslo vil vaske byen rein. Gamle relasjoner settes på prøve. Victor og Fredrik er nå voksne menn, slitne, men ikke ferdige. Når Camilla dukker opp med en mørk hemmelighet, settes gamle relasjoner i spill – og kampen mot usynliggjøring blusser opp igjen i en by som forsøker å glemme sitt ungdomsopprør.
Som tittelen antyder, får fortellingen også en form for avslutning i denne samleutgaven. Den siste delen er lagt til 2025, hvor vi ser hvordan karakterene har beveget seg videre i livet. Fredrik finner nye måter å klare seg på, i en tid der graffiti ikke lenger nødvendigvis er synonymt med kriminalitet. Etter at nulltoleransen i Oslo ble opphevet i 2016, har det vokst fram flere lovlige flater og prosjekter i regi av handlingsplanen for gatekunst. Kommunen tilbyr nå også betalte oppdrag til skrivende kunstnere. Uten å overforklare, antyder forfatteren og illustratøren hva som kan skje når byen gir plass til uttrykksformer den tidligere forsøkte å viske bort. Og midt i det nye bybildet skimtes konturene av en neste generasjon – som bærer arven videre, på sitt eget vis.
Serieskaperne gjør det klart: dette handler ikke bare om graffiti, men om retten til å synes. Om hvem som får delta i og forme byens visuelle fortelling. Mens storbyer som Berlin, New York og São Paulo har gitt plass til gatekunst i sitt urbane DNA, valgte Oslo å fjerne den. «Drabant» er et av få verk som dokumenterer hva som forsvant – og hvorfor det betyr noe.
Illustrasjonene er stilistisk stramme, men emosjonelt åpne. Noguchi bruker en digital, filmatisk stil, preget av dempede farger og mørk realisme. Miljøene – blokker, T-banevogner, klubbkøer, bakgårder – føles både konkrete og symbolske. Oslo er ikke bare kulisse, men karakter: hard i kantene, opptatt av kontroll og fasade, tidvis vakker, men sjelden tilgivende. Panelene har driv, men også stillstand. De åpner rom for ettertanke uten å miste fremdrift.
Stilistisk kan serien minne om amerikanske «DMZ» og «Y: The Last Man», med sin mørke, urbane realisme. Men samtidig er uttrykket dypt forankret i norsk virkelighet: vinterjakker, capser, nittitallslook, T-banesurfing, bakgårder og klubbkøer fra et Oslo som ikke trenger forklaring. Det føles ekte, trolig fordi det er ekte. Dette er en tegneserie som kjenner sitt miljø, og som vet hvem den snakker til.Holen og Noguchi fanger den visuelle undergrunnskulturen med respekt, ikke romantisering. De vet at dette miljøet ikke var “kult” – det var hardt, kreativt og kompromissløst.
Det er fristende å kalle dette en oppvekstroman i tegneserieform, men den er også en kollektiv fortelling – en slags katalog over et miljø og en tid som aldri helt fikk være med i det offisielle narrativet. Serien startet som en refusert novelle, og endte opp som en dokumentarisk tegneserie med plass til både karakterutvikling og systemkritikk. Den løfter ikke graffiti opp på sokkel, men lar den være det den er: språk, motstand og eksistens.
Og så er det dette med kampen om byen. Tegneserien viser tydelig hvordan graffitiens visuelle språk blir behandlet som forurensning – mens musikken fra det samme miljøet pumpes ut på klubber og estetikken pakkes inn i reklame. Det dobbelte blikket – hvor noen deler av kulturen aksepteres, mens resten kriminaliseres – gjør tegneserien til en stille, men kraftfull kritikk av måten byutvikling og subkultur kolliderer.
«Drabant – Hele historien» er ikke en tegneserie som søker relevans. Den ER relevant – fordi den dokumenterer en virkelighet Norge fortsatt ikke helt har gjort opp med. Hva slags by vil vi ha – og hvem får være med å tegne den?
Drabant – Hele historien
Skrevet av Øyvind Holen, tegnet av Mikael Noguchi
Etterord av forfatteren
328 sider
399 kr.
Strand Forlag
