Femte bindet av «Forelska?» vil veldig mye. De er ikke noe problem når bare serieskaperne håndterer det som de gjør her.
I fjerde bind av serien ble Gabrielles nabo, den følsomme kunstnertypen Abel, sammen med Charlie, Dette var en ganske stor vending, for Gabrielle hadde vært forelsket i Abel lenge, men først nå var hun i ferd med å opparbeide seg mot til å fortelle ham det.
Bind fem, «Stjålne drømmer», fortsetter dermed der det forrige slapp, men det er fullt mulig å komme inn i handlingen her uten å ha lest den forrige. Historien begynner med en in medias res-presentasjon av Abel gjennom en scene fra dagliglivet hans. Her lærer vi at han har komplekser for kvisene sine, og moren hans gjør det ikke bedre ved å alarmere tilstanden hans. Dessuten tror han at Gabrielle er over hans nivå og at han må forbli i vennesonen. «Stygg, men snill» er hans lite oppmuntrede egenmotto. På seks sider får vi en lettfattelig, men grundig. innføring i Abel som karakter.
I tillegg til dette kjærlighetstrianglet, har «Stjålne drømmer» noen viktige sideplott. For det første blir vi kjent med Kasper, en innesluttet gutt som er avhengig av fantasivennen sin for å komme seg gjennom dagen. Dette var et uventet påfunn som viser seg å være både psykologisk og grafisk virkningsfullt. Kaspers rolle er stort sett perifer, men gradvis gir nærværet hans mer mening i historien. For det andre – og en spoiler som dukker opp så tidlig i boka synes jeg vi kan unne oss – kommer både Eva og Adele ut av skapet, som et kjærestepar. For det tredje bestemmer sjefsbølla Adrian seg for å kåre «skolens styggest par». Og endelig må vennegjengen redde ei jente som før nevnte Adrian har utpresset.
Ikke alle disse sideplottene fungerer like bra – Å gjøre et par, homo eller hetero, ut av to tidligere introduserte karakterer som hadde lite med hverandre å gjøre, virker som en veldig lettvint måte å gi dem en «hook» på. Og selv om Adrian fungerte som en manipulator og en bølle i de første bøkene, er han nå ferd med å bli et litt kjedelig ensporet hatobjekt. På den andre siden gir dette Eva mer å gjøre i serien, og selv om Adrian ikke er mye til karakter, fungerer han som et plottdrivende element.
Litt på samme måte som i bok tre, «Søt musikk» har «Stjålne drømmer» en utmerket balanse mellom plottene, bare med den forskjellen at hovedplottet er bedre fortalt. Historien når et tragikomisk høydepunkt når jentene ringer Charlie (som er kjent for å følge med på alt sladder) for å finne ut hvem den mystiske jenta er som har snappet opp Abel foran nesa på Gabrielle. Charlie skyldtyngede ansiktsuttrykk er ubetalelig bedårende.
Og i en bok som nettopp legger vekt på karakter, er det gledelig å se at tegner/fargelegger Maya gjør seg ekstra flid med ansikter, mimikker og klare linjer. Lena og Gabrielles verden begynner å bli tettfolket, og det er viktigere enn noen gang å gi hver figur små og store grafiske distinksjoner.
Historien er heller ikke så forutsigbar som jeg hadde fryktet, det er et pluss, og den ender med seriens beste cliffhanger så langt. Jeg hadde halvveis forventet mer resolusjon i bind fem. Det fikk vi egentlig ikke, i alle fall ikke i noen betydelig grad. Serieskaperne er tydeligvis fornøyde med å la «Forelska?» være en såpeopera. Og det kan de godt være, nå som de begynner å få taket på sjangeren.
Forelska? 4 – Stjålne drømmer
Skrevet av BeKa, tegnet av Maya
Oversatt av Tuva Sverdrup-Thygesen
112 sider
299 kr.
Fontini Forlag
