Du er på lufta!» byr på aparte karakterer, surrealistiske situasjoner og frisk humor fra Øyvind Sagåsen. Humoristen fra Odda er kanskje ikke fullt så anarkistisk i sitt uttrykk som da han begynte med Radio Gaga-universet for 20 år siden, men skapergleden er på topp

Øyvind «Flis» Sagåsen har publisert sin stripeserie om Radio Gaga i snart 20 år, og fra 2019 har den kommet som eget blad. I presseskrivet står det at etter mer enn 3000 striper viser Sagåsen ingen tegn til materialtretthet, og akkurat det sier jeg meg helt enig i. Denne samlingen består av 2020-årgangen av Radio Gaga-bladene. Etter å ha humret meg gjennom denne samlingen, kan jeg konstatere at det er liv i Radio Gaga-redaksjonen som aldri før. Tidvis bobler det av kreativitet og lekenhet.

Øverli blir sexobjekt
Det er ingen nye karakterer i «Du er på lufta!». Den siste som ble introdusert var redaktøren Magne, som egentlig er nokså ordinær. I radioredaksjonen sitter ellers Rolf, Tobben, Wo, Børre og Brita. Førstnevnte er middelaldret, temperamentsfull og av det erkekonservative slaget, noe som selvsagt blir kimen til en hel del vittigheter. I tillegg er det den litt enfoldige Børre, som blant annet oppsøker «lifecoach» for å komme til livs sin skrekkfilm-angst. Wo er jordnær og fornuftig og litt i bakgrunnen denne gangen. Brita er opptatt av new age og alternativmedisin og over gjennomsnittlig glad i menn og vin. Tobben er sentral, men mest aktiv på hjemmebane og i oppdragelsen av sin egenrådige, dataspillavhengige sønn på ca. 10 år. Erlend har en kynisme og sarkastisk tunge, som man vanligvis kan spore hos obsternasige tenåringer, og det blir mye lattervekkende ut av det, faktisk er Erlend en av de største verbalhumoristene denne gangen. Som når den lille nerden blir tatt med på fjelltur og utbryter «Wow! Se!! Sauer! Akkurat som i Minecraft!!»

For mange vil det kanskje også interessere at selveste Frode Øverli dukker opp i en cameorolle, som både intervjuobjekt og sexobjekt for Brita. Gjesteinnspill gjør også president Trump. Sistnevnte får seg en smekk av selveste SV-veteran Hanna Kvanmo, i en drømmesekvens.

Punchlines som sitter
Allerede på første stripe starter Sagåsen lovende, med Rolf, som finner ukjente vekster i hagen, og går på en aldri så liten smell da han prøver å google seg til bunns i saken. Noe av det jeg liker med Flis sin humor er at han er flink på å antyde, og leseren må tenke littegrann selv. Ikke alle stripene byr på latter, noen er subtile, og det er helt greit, for det skaper pusterom til de store punchlinene. Heldigvis klarer serieskaperen å styre unna det opplagte, og by på overraskelser Nå foregår minst like mye av handlingen utenfor radiostasjonen, og det gir rom for både geografisk og humoristisk variasjon. Som når Rolf sendes til Nederland for å dekke Eurovision og blir mot eget vitende iført et fargerikt kostyme bestående av bl.a. vippeskjørt og englevinger.

På det visuelle planet er Sagåsen dyktig på å tegne karikaturer, og grimaser som uttrykker overraskelse, sinne og frustrasjon. Jeg liker spesielt godt det han gjør med ansiktet til den lubne, krøllhårete Brita. Grimasene er verdt billetten, som det heter. Skal jeg komme med noe kritisk så må det være at en introduksjon av karakterene innledningsvis i boka ville vært nyttig for nye lesere.

Innspillene med bifigurskjebner er et artig avbrekk. Stripen om den nidkjære skattefunksjonæren med ryggproblemer, Guttorm Kobbe, som etter mislykket alternativ medisinsk behandling ender som menneskelig maursluker på sirkus i Aserbajdsjan, har jeg lyst til å kalle en stripe-klassiker! Den tryller frem et smil hver gang jeg leser den. «Flisespikkeri» er siste del av boken, og en serie med en-rutere og følgetekst, hvor han turnerer innom absurde situasjoner og lek-med-ord, som Karlssons på taket sitt endelikt etter å ha kommet inn på frekvensen til naboens dronefjernkontroll …

Ord som krydrer
Sagåsen demonstrerer også forskjellige type humor; jeg sporer alt fra enkel pervo-humor til sofistikert svart komikk. Geita som får være redaksjonssjef en stakket stund byr også på mange fornøyelige surrealistiske situasjoner. Sagåsen undervurderer ikke sitt publikum, og lar iblant det skje veldig mye mellom to ruter, slik at leseren iblant må gå tilbake til forrige rute og se nærmere på detaljene der for å skjønne hva som egentlig skjedde.

I tillegg liker jeg også at dialogen er krydret med artige ord og uttrykk, som «gammelt ræl», «bevaremegvel, «fjolleriene» og sparker skjebnen ham i nøttene», osb. Iblant hender det at Sagåsen finner på egne ord også, som «hyperanemisk fruktarianer», «passordkrembulator»,, «marionettdissonans» og «miljøaktivist-prostitusjonsring». I hele tatt; Øyvind Sagåsen en kløpper både med verbale og visuelle uttrykk.

Radio Gaga – Du er på lufta!
Av Øyvind Sagåsen
Forord av forfatteren
160 sider
299 kr.
Egmont


Les også:
Intervju med Øyvind Sagåsen
Anmeldelse av «Over til DAB»
Anmeldelse av «Omrockering»