Kjemper i langsom takt

Første bok i serien Kjempene legger grunnlag for en trygg, og visuelt pen serie, men kanskje litt forutsigbar. Tegningene i seriens neste bok er like kunstferdige, men hittil har ikke så mye skjedd siden sist.

Boken følger den tyske gutten Siegfried, sønn av Tysklands ambassadør i Jemen. Siegfried er ikke særlig fornøyd med sin egen situasjon. Han sitter i rullestol, og blir tatt vare på av huslæreren Slimane, i et stort hus på øyen Rügen. Vi får tidlig vite at Siegfried er sta og besluttsom, har høy intelligens og kunstneriske evner. Oppdagelsen av kjempen i Skottland interesserer hele verden, også Siegfried, som diskuterer dette med den mystiske Reblex over chat. Når vannkjempen Adryel stiger opp fra havet ved Rügen, finner Siegfried ut at han er tilknyttet skapningen, men også dette fører til stor oppmerksomhet fra utenverdenen, inkludert skurkene fra Crossland Cooperation som begynner å få god kontroll på monsteret Alyphar.

Puh! Her er det mye som skjer. Og likevel føles det som jeg ikke har kommet stort lengre i fortellingen enn etter bind en. Det meste av bokens første halvdel går med til å bli kjent med Siegfried, men mye av det virker ikke spesielt relevant for resten av historien. Siegfried er en typisk rik og smart, men ensom gutt. Det blir gitt et inntrykk av at han er god på piano og maling, men nøyaktig hva slags forhold han har til Adryel skjønner jeg mindre av. Heller ikke hans forhold til vann, og dermed vannkjempen, er påtrengende grundig beskrevet.

Når fortellingen videre går over til å fokusere på kjempene, virker handlingen litt forhastet. Etter at Adryel stiger opp av vannet vet ikke Siegfried hva som egentlig foregår, men skjønner forbausende raskt at han har en tilknytning til kjempen og at den gir ham kontroll over vann. Uten at vi får vite stort mer, dukker Crossland Cooperation opp og forsøker å overtale en veldig motvillig Siegfried til å samarbeide, og det hele ender i en kamp mellom kjempene og Alyphar.

Kampen føles som den er kommet for tidlig, særlig når Crossland virker så underlegen. Om en slik kamp skal finne sted på et så tidlig tidspunkt ville jeg heller forventet at det er heltene som er de underlegne, og skurkene bare taper på grunn av tilfeldigheter. Hvis ikke blir skurkene en hel del mindre truende. Bortsett fra dette er det ikke noe i veien med storylinen i seg selv, men den kunne gjerne blitt kortet en smule ned. I første bok er fokuset på kjempene. Hvem er de? Hva er motivasjonen deres? Hvordan fungerer forholdet deres til barna? Det er fortsatt mye uvisst om kjempene, så jeg ville forventet at bok to ga mer enn to biter ny og relevant informasjon.

En ting som virkelig distraherer meg, er at språkbarrieren som, var et viktig tema for bok en, plutselig er overkommet uten at vi får noen god forklaring på hvorfor. Det ville naturlig nok blitt kjedelig om store deler av hver bok ble brukt på språkopplæring, men hadde det ikke vært bedre om å skrive en setning eller to med en forklaring på hvorfor kjempene plutselig snakker perfekt … engelsk? Tysk? Fransk? Uten mer informasjon lurer jeg på hvorfor det ble tatt opp som tema til å begynne med.

Det er fortsatt i det visuelle at boken har sin sterkeste side. Kjempene gir meg assosiasjoner til en slags transformers i naturstil, og det kunne vært artig å se hvordan de hadde tatt seg ut på film. Ellers foregår det meste av handlingen med Siegfried innendørs, som er et passende bakteppe for historien. Flere bilder viser husets enorme vinduer med utsikt mot havet og forsterker følelsen av å være innestengt. Likevel skulle jeg gjerne sett litt flere bilder som inkluderte vann og kanskje livet i havet, slik som i den første boken, som var full av bilder av trær og planter. En idé hadde kanskje vært å inkludere et akvarium, for å illustrere hvordan fisken er innstengt og ikke egentlig hører hjemme, på samme måte som Siegfried.

Når jeg leser en serie, forventer jeg å bevege meg noen steg framover for hver bok. Spørsmål blir stilt og neste bok svarer på noen og skaper noen nye. Ikke mange spørsmål blir besvart i andre bind av Kjempene, men serien har kommet med noen nye spørsmål og klarer å bygge opp nok nysgjerrighet og engasjement til at jeg gjerne vil fortsette å lese. Men forhåpentligvis vil det eskalere litt herfra.


Kjempene, bok 2 – Siegfried
Skrevet av Christophe Lylian, tegnet av James Christ m/Paul Drouin
Omsett av Stéphanie De Miranda
52 sider
229 kr.
Gyldendal

Les også om første bind av Kjempene, «Erin»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *