Mykje rart og mykje godt har kome ut av virket til forvitne Sunnmøringar, det siste i så måte er ei bok om “Litteratur i Andeby” av litteraturvitaren Alf Kjetil Walgermo.

Det store spørsmålet i år er ikkje om Stomperud kjem seg heim til jul, men om Magne Taraldsen kjem i mål som Stomperud-teiknar

I krigen, til filmen, til Merkur, eller til isaudet for å kjempe mot monster. Nokre norske serieheltar strekker seg litt lenger i håp om at det blir jul allikevel.

Tru det eller ei, Carl Barks står over årets julehefter. Og det er faktisk like greitt.

«Frida i Aquador» er en liten utgivelse med stor betydning. Eventyret er ikke så episk, men som et eventyr i sin pureste form, markerer boka helt ny begynnelse for Norges mest populære serieskaper.  

Mange tjukke og gode norske pakkar under juleheftetreet i år, viss du er villeg til å ta ein del repriser. Men ein kan i alle fall stole på at Lunch gjer ein helhjarta innsats.

He-Man-momentet var ikkje eit blaff. I seriens nest siste bok, «Monsteret» går Arkin inn i fullt superheltmodus, og blir der. 

Overtrykk held stand også i år, sjølv om det blir mest som eit hyggeleg lite gjensyn med venner og kjente.

I «Fullmåne» har Spøkelsesvenn-serien beveget seg vekk fra det gotiske, og ser seg neppe tilbake. Nå er det eventyret som gjelder.

Med sårbarhet, humor og rå ærlighet skildrer Tegnehanne livet som mor til et barn med sykdom – en fortelling om kjærlighet, frykt og å stadig si: «Det går bra».