Victor Nordahl utvider Ville poter-universet med sagn og nye følelsesmessige utfordringer.

For Cathrine Sandmæl er «Jenter – Bare oss to», etter eige utsegn, verkeleg den vanskelege andreboka. Sjølv om sluttresultatet tyder på at ho vil resonnere med publikum nok ein gong.

Hiwar Nheli utvider universet i Mantikorens kongerike, men balansen mellom episk fantasy, underbuksehumor og tekniske utfordringer gjør serien fortsatt noe ujevn. 

Øivind Holens har skrevet den underholdende «HISTORIEN OM PYTON – Humorbladet  som aldri ble voksent, men som unnfanget gullalderen for norske tegneserier», eller «Pytonrikets vekst og fall», med redaktør Dag Kolstad som rikets keiser.

«Nærme» er nok mest verdifull som ein studie av kunstnarmiljøet i Telemark, men nokre av bidraga er også interessante i seg sjølv.

«Dina’s World» samlar det meste av Dina Norlund sine teikningar, utanom dei fullførte bøkene, i eit kjempeverk.

Serieskaper Oliver Levang har en utmerket evne til å bygge opp okkult spenning i et ungdomsmiljø, og gir uhyggen liv med sin gode penn.    

Endeleg kom tida då Volle og Nærum skulle føde, og det blei “Svanger”. To menn lagar sci-fi-teikneserie om ein mann som blir gravid.

Kan en bok om arbeidslivet bli mer generell enn «kollegaer»? Når bitene er lagt sammen, har årets Lunch-temabok likevel funnet opptil flere måter å rettferdiggjøre sin eksistens på.  

Arkivet i Kristiansand byr på en unik utstilling med tegneserier som skildrer barneskjebner fra 2. verdenskrig. Disse er også tilgjengelige i en egen bok.