Formen seirer over innholdet i den nittende boksamlingen med stripeserien Pondus.

Lars Fiskes «Mitt liv som teikning» er ein sjølvbiografi  som eksisterer først og fremst fordi serieskaparen hadde tilgang på ein bestemt detalj.

I «Apokalypse snart» trenger hovedpersonen JensK en pause fra både teknologi og SoMe, og rømmer dermed til skogs, bare for å rekke tilbake før pandemien slår til.

 «SideQuest – Det Midlertidige Brorskap» glimter til innimellom, men er stort sett eit minste felles multiplum av alle dei mest openberre fantasy- og middelaldervitsane ein kan komme på.

Første bind av Odin Helgheims vikingepos «Ragnarok» er som skapt for dagens norske tegneserie –og bokhandeltrender

Den tredje Storefri-boka byr stort sett på mer av det samme som før. Formelen er ikke ideell, men er god for mer enn én latter.  

Lille Berlin sommerspesial er 50 % Lille Berlin og 50 % folkeopplysning. For folk må minnast om at teikneseriar er kule og vitale.

«Ti kniver i hjertet» rommer mer enn bare skeiv kjærlighet. Nora Dåsnes’ debuttegneserie sier mye om overgangen fra barn til ungdom generelt.

Etter tre sesongar med The Urban Legend har Josef Yohannes sikkert lært mykje om å formidle bodskap og konsept, men har han lært noko om å lage ein teikneserie?

Tross i det overnaturlige temaet er «Spøkelsesvenn» den søteste barnetegneserien på det norske markedet i nyere tid, både i bilde og historie. Men det betyr ikke at den er uten en mørk side.