Med «Tidevann» har Tuva Synnevåg funne eit nytt uttrykk for teikneserieforteljing kombinert med bildekunst; moderne og estetisk tiltalande, men med ei pirrande, mørk side.

Overlappingen av bilder, ord og farger skaper nye poetiske virkninger i Tim Ng Tvedts utvidede formeksperiment.

Hver «Avisgjengen»-bok står på egne bein, i seg selv en stadig mer sjelden egenskap i dagens marked, men Kristoffer Kjølberg ser framover.

Den første Hjalmar-boka i hardback, «Høyt Spill», bekrefter at stive permer burde kommet allerede i fjor.

Med «Hva skjedde egentlig med deg?» går Jenny Jordahl tilbake til ein grunntanke om korleis ho vil formidle ein viktig bodskap i teikneserieform. Og det er vakkert. 

Den femte «Edward Rubikons Mysterier»-boka tar små skritt i å utvikle seriens univers videre.

Formen seirer over innholdet i den nittende boksamlingen med stripeserien Pondus.

Lars Fiskes «Mitt liv som teikning» er ein sjølvbiografi  som eksisterer først og fremst fordi serieskaparen hadde tilgang på ein bestemt detalj.

I «Apokalypse snart» trenger hovedpersonen JensK en pause fra både teknologi og SoMe, og rømmer dermed til skogs, bare for å rekke tilbake før pandemien slår til.

 «SideQuest – Det Midlertidige Brorskap» glimter til innimellom, men er stort sett eit minste felles multiplum av alle dei mest openberre fantasy- og middelaldervitsane ein kan komme på.