I «Fullmåne» har Spøkelsesvenn-serien beveget seg vekk fra det gotiske, og ser seg neppe tilbake. Nå er det eventyret som gjelder.
Magnus, Saga (spøkelset) og Marit (mentoren) er tilbake, vel tre år etter den forrige boka, så uanstrengt som om det var for tre uker siden. Etter en kort synopsis (kjekk å ha) får vi straks se Magnus og Saga i aksjon mot poltergeistene, en klasse av spøkelses-etende demoner som vi ble nærmere kjent med i forrige bind. Og de gjør etter alt å dømme en god jobb med å nedkjempe dem
Når så overgangen fra en tradisjonell spøkelseshistorie til noe mer «Ghostbusters»-inspirert er fullført, og det allerede i begynnelsen av tredje boka, gjenstår spørsmålet: Hvordan holde det interessant? Uten å gå rett på det endelige slaget (evt. finaleboss-kampen)? Og løsningen Michelle Tolo har kommet opp med, er over gjennomsnittet kreativ: I en drøm ser Magnus en babygutt bli etterlatt i en hemmelig krypt. Han insisterer på at Saga og Marit blir med ham dit midt på natta, og viser seg å være sanndrømt. Marit tar i seg babyen, men i en vri som kan minne om en infamøs Avengers-historie, vokser han til å bli nesten på Magnus’ alder i løpet av et par dager.
Intrigen viser seg å være enda mer kompleks enn vi hittil har fått inntrykk av, når ungen blir gammel nok til å fortelle at han (eller egentlig en hen, i det større bildet) heter Nøkkel. Og Nøkkel er mer enn en karakter, han er et sentralt drivende plot-element. Han er … nøkkelen til resten av historien («ba-dum ching!»). Enklest mulig (men kanskje ikke mest forståelig) fortalt har han laget et fristed for spøkelser, og han gjenfødes hver fullmåne
Dette er en av disse anmeldelsene der jeg ikke er sikker på hvor jeg skal slutte å forklare. La oss bare si at Michelle Tolo opprettholder det inntrykket hun ga innledningsvis i boka – At hun er en kløktig forteller med mange ideer, og et sprudlende overskudd av fortellerglede. Hver bok i denne serien har vært til dels svært forskjellig fra den forrige, og med «Fullmåne» overrasker hun igjen. På en måte jeg setter stor pris på. Det som begynte som et søtt lite eventyr om en gutt og ei spøkelsesjente har blitt til en større mytologi med intrikate regler og en slags kosmisk dimensjon. «Spøkelsesvenn» er simpelthen blitt en fullgod fantasy-fortelling. Og selv om det går an å innvende at den var det før, så tror jeg du vil se skjønne forskjellen når du er ferdig med boka.
Jeg håper bare at de som kunne verdsette denne utviklingen gir boka en sjanse. Forsideillustrasjonen er i alle fall en god pekepinn om fantasy-retningen, Lesere som oppdaget «Spøkelsesvenn» da den først kom ut i 2020 bør kanskje fortsette å lese; de kan komme til å oppdage at de ikke har vokst fra serien, men at serien har modnet med dem.
«Fullmåne» har, når alt dette er utbrodert og spilt ut på en episk skala, likevel en triviell ramme. Denne er vel mest til pynt, men gir historien en litt jordnær følelse som den trenger, og utnytter den iboende humoristiske siden av det fantastiske elementet.
Igjen er det da snakk om Nøkkel. Han gir Tolo mye å jobbe med, også som fargelegger og tegner, og selv om hun introduserer et par andre nyskapende elementer, er det karakterer hun er best på. Mulighetene som ligger i Nøkkels natur skriver egentlig seg selv, men hun utmerker seg også i måten hun portretterer figurens bisarre aldringsprosess på, visuelt.
For det meste er det en glede å lese, men innimellom er serien så opptatt av sine egne plottelementer og regler for verdensbygging at den glemmer å ha det gøy. Noe som ikke var et problem i forrige nok. Og apropos det jeg sa om finaleboss … ja, ikke for å spoile for mye, men det er visst ikke mer å foreta seg med poltergeistene, annet enn å gjøre dem større. Eller hvem, vet? Michelle Tolo kan kunsten å overraske.
Jeg sparte bevisst denne boka til vi var kommet nærmere spøkelsenes høytid. «Fullmåne» ender opp som min Halloween-anbefaling, i tillegg til «Søstrene av skår», men hvis du vil noe som er nærmere en ren grøsser, er sistnevnte det naturlig valget. I sitt tredje bind har «Spøkelsesvenn» beveget seg vekk fra det gotiske, og ser seg neppe tilbake. Nå er det eventyret som gjelder, om enn for det meste under nattehimmelen.
Spøkelsesvenn 3 – Fullmåne
Av Michelle Tolo
108 sider
299 kr.
Aschehoug
