Selv om det neppe står øverst på visittkortet hans, kan gründer Sjur Dagestad smykke seg med tittelen tegneserieforfatter. I disse dager utgir han sin tredje tegneserie-fagprosabok om innovasjon.

Dagestad er professor emeritus i innovasjon. Firmaet hans, INNOCO, feiret 20 år i vår. Han driver alene, og jobber med innovasjon.

-Jeg vet at det høres veldig skikkelig døllt ut, men hvis jeg forteller hvilken livsreise jeg har, så er det nok lettere å forstå, mener han. Av utdanning er han maskiningeniør, sivilingeniør i strømningsteknikk, eller aerodynamikk, med doktorgrad i turbulens, som betyr omrøring. I 1988 ble han leder for et Statoil-prosjekt. For dette vant de oppfinnerprisen Reodor-prisen i 1994, og Dagestad bestemte seg for at produktutvikling var det han ville jobbe videre med. Han ble utviklingssjef i HTS, som lager blant annet lager takbokser, barnestoler til biler og sykkelhjelmer, og jobbet senere med produktutvikling i ventilasjonsbransjen, I tillegg har han vært innovasjonssjef i Tomra AS. Alt i alt har han vært med på å starte ni selskaper, og kan se tilbake på 35 års arbeid med innovasjon på alle nivåer.

Tegneserier på fagarena
-Jeg har aldri lært innovasjon på skolebenken. Jeg har kun lært det i praksis, legger han til. Og en av tingene han har lært i praksis, er å ta i bruk tegneserier profesjonelt på noen fagarenaer. Det finnes fagbøker laget som tegneserier, men han vet ikke om noen som har brukt tegneserier slik innenfor innen innovasjonsfaget.

Sjur Dagestad har gitt ut fire bøker om innovasjon. Den første, «Innovasjon i praksis» (2015) er en ren prosatekstbok. Den andre, «Innovatører i praksis» (2017) er en nesten ren tegneseriebok illustrert av Andreas Iversen, Bohdan Svinchuk, Hege Bø, Maksym Kopylov og Natalia Gaida, med tekst av Gustav Weiberg-Aurdal og Dagestad selv, pluss gjestestriper av Børge Lund.

-Det var fryktelig vanskelig å få det offentlige Norge med på prosjektet da det begynte, sier Dagestad, men det ordnet seg til slutt. Etter «Innovatører i praksis» kom Difi, som er en offentlig organisasjon, og spurte om han kunne lage en bok til, denne gangen med historier fra det offentlige. -Så sa jeg, ja men, det var nettopp det jeg prøvde å gjøre i boka jeg nettopp ga ut («Innovatører i praksis»), men det offentlige har jo bare ristet på hodet, forteller han. -Ja, men vi trodde ikke du ville få det til. Du hadde jo aldri gjort det før, det var helt nytt. Den tredje boka i serien heter, «Innovasjon i offentlig sektor» (2019). Også dette er en ren tegneseriebok, med bidrag av Dagestad, Iversen, Svinchuk, Bø og Gayda.

En murstein
Dagestad opererer med to definisjoner på innovasjon. 1: Innovasjon er ny løsning som er så bra at den blir tatt i bruk. En oppfinnelse som ikke blir tatt i bruk, eller i alle fall ikke i noen skala verdt å snakke om, er ikke en innovasjon. 2: En innovasjon er noe som er nytt, nyttig, og nyttig gjort. For eksempel, da Finn kom, var rubrikk-annonser i aviser det normale, før digitale annonser kom og revolusjonerte markedet. Historien om hvordan Finn ble til er fortalt som tegneserie i «Innovatører i praksis», (kapittel 1, illustrert av Andreas Iversen), og en av de første tegneseriene som ble laget til prosjektet.

Nå kommer fjerde bindet, «Innovasjonsboka – Fornyelsens kunst» i 6000 eksemplarer. Denne har 172 sider med tegneserier. Manus er av Dagestad, og illustrasjoner av Joao Rocha, Audun Røberg, Andreas Iversen. Jofrid Sandgren Østenstad og Eddie Jensen. Som man ser, blir stadig flere norske serieskapere med årene involvert i prosjektet. «Innovasjonsboka» er ellers ikke en ren tegneseriebok. Resten er prosatekst, og boka er større enn sine forgjengere med sin tre kilos vekt. 

-Teksten er faglig, men skrevet på veldig folkelig og forståelig norsk, forsikrer Dagestad.  Vi skriver ikke dette for å vise hvor flinke vi er, men for at leseren skal forstå innovasjon og få det til selv. «Innovasjon i praksis» er såpass gammel at eksemplene begynner å bli foreldete. Blant annet derfor ble «Innovasjonsboka» en tekstrik bok, for å komme med nok ny informasjon. Artiklene er skrevet av en større gruppe, og gründeren har jobbet mye med boka som redaktør. 

Søker flere tegnere
Han vurderte seksti forskjellige tegnere, og endte med å jobbe med ti som han følte hadde riktig strek i forhold til historiene han ville fortelle. De jobber veldig fritt, etter generelle, overordnede manus, føler han. Men noen må ha veldig stramt manus, nesten så han må beskrive følelser, og alt mulig sånt til dem. Å samarbeide med illustratører, særlig i serieskaperroller, har mange ulike utfordringer. Noen er flinke til å tegne enkelte ruter, men de kan ikke dramaturgi, altså å visuelt fortelle en god historie, med fin flyt. Andreas Iversen er den tegneren han har jobbet lengst med, og Dagestad håper på et godt samarbeid med ham også i framtiden.

Inovatøren er alltid på utkikk etter nye tegnere, Særlig ettersom krigen i Ukraina gjorde samarbeidet med Kopylov og Gaida vanskeligere. Han kom først i kontakt med dem den gangen han drev firma i Ukraina. -Jeg har mange venner som er i krigen nå, forteller han. Illustrasjonene til «Innovasjonsboka», dvs. utenom tegneseriene, ble laget av ukrainske Sergiy Kostyshyn, som fullførte mye av jobben i bomberom. Dagestad fikk bilder fra kontoret til Kostyshyn, der han tegnet i lyset fra stearinlys.

Så også framover vil Dagestad gjerne høre fra tegnere som kunne være interessert, og som er «lette og lekende, morsomme å jobbe med, som har fin strek, og som leverer». -Jeg er veldig åpen for å bringe fram talenter, forteller han avslutningsvis.