Med melankolien som følgesvenn

I novellesamlingen Å, Josephine! viser serieskaperen Jason et utvidet repertoar som tar leseren nye steder

Jon Arne Seterøys nyeste tegneseriebok Å, Josephine! samler fire enkeltstående fortellinger som peker ut fire sterke retninger i serieskaperens landskap.

Historiene spenner fra selvbiografiske reiseskildringer og film noir-inspirerte kriminalpastisjer til en inderlig og ironisk mytologiserende biografering av musikeren Leonard Cohen. I tittelhistorien oppstår flammende dramatikk når filmstjernen Josephine Baker og Napoleon Bonaparte møtes på tvers av tid og rom.

Selfie i serieform
I Jasons forrige bok, På veien til Santiago (2016) beskrev serieskaperen sin 32 dager lange pilegrimsferd til Santiago de Compostela i Spania, i en personlig og moden bokutgivelse. Arbeidsmetoden må ha gitt mersmak, og i den nye boken begir han seg ut på skogstur gjennom The Wicklow Way i Irland.



The Wicklow Way har blitt kritisert for å være en heller monoton vandrerute, men i Jasons gjenfortelling blir turen alt annet enn kjedelig. Snart fylles veiene av filmkarakterer fra Hjortejegeren og Ondskapens Hotell, i tillegg til lokalbefolkning og andre turgåere. På skogsveien kommer Jasons alter ego endatil i snakk med den gule turgåeren på Wicklow-skiltet, og de utveksler både betroelser og high fives med hverandre.

I de korte møtene med servitører på spisesteder og lignende, viser derimot Jasons figur liten interesse for small talk. Under en rast på en pub spør bartenderen om Jason liker fotball og får en kort avvisning som svar. Likheten med industriarbeideren Jon som stirrer tomt ut i luften mens kollegaene diskuterer tippekupongen under lunsjpausen i Vent Litt (fra Mjau Mjau 4, 1999), er slående.

Turen byr imidlertid på en lang og hyggelige samtale med en eldre kvinne ved navn Josephine. Kan idéen til tittelhistorien ha oppstått her?

Antropomorfe skuespillere
Jason har i mange år benyttet seg av et fast sett antropomorfe dyrefigurer som går igjen i ulike roller i de ulike historiene – som om de er skuespillere. Grepet fungerer flott, og det har aldri vært noen forvirring knyttet til likheten mellom figurer på tvers av historiene de opptrer i.

I den siste historien, Å, Josephine, innleder Josephine Baker og Napoleon Bonaparte et romantisk forhold og får barn sammen. Datteren deres har identiske ansiktstrekk som den Josephine vi møter i den første reiseskildringen. Her snakker Jasons historier på tvers av hverandre.



Fantastisk biografi
I den andre historien i boken fortaper Jason seg i Leonard Cohens musikk og historie mens verden går under utenfor vinduet hans. «Kan du gi meg en brøkdel av din visdom?» spør fortelleren, før han serverer en tørrvittig, mørk og ironisk biografering som har liten rot i virkeligheten, men som likevel sammenfatter mannen og myten nokså perfekt. Neil Young kommer personlig til orde i en av rutene men har ingenting å kommentere.

Kriminalfortellingene med tittelen «Diamantene» er kanskje den som ligner mest på Jasons mer typiske historier, men også her finnes nye detaljer, blant annet i form av tette rynker rundt øynene på flere av hovedpersonene. Tematisering av alderdom er en fellesnevner for alle de fire historiene.

Fortellingene i Jasons serieunivers er lettleste og underholdende, men gir samtidig nok å gruble på for leseren. De tomme øynene på figurene åpner eksempelvis for mange tolkninger og tilfører Jasons univers en dybde som er temmelig unik og vanskelig å overgå.

Som uttrykk for lengsel og melankoli er figurene uovertrufne.


Å, Josephine!
Av Jason
184 sider
298 kr.
Magikon Forlag


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.