Edwards makeover

Den femte «Edward Rubikons Mysterier»-boka tar små skritt i å utvikle seriens univers videre.

Aleksander Kirkwood Brown er sjangerbevisst som få andre tegneserieforfattere her til lands (selv om David Skaufjord prøver å gå ham i næringen, nå helt nylig). Men det er sjelden han utfordrer konvensjonene. Selv ikke i hans beste tegneserie til dags dato, «Magnus Carlsen og Sjakkmorderen», er det noen virkelige overraskelser.

«Edward Rubikons Mysterier» er mest lengstlevende av seriens hans. I utgangspunktet også den mest formulariske, som bokserier gjerne blir, selv om han gang på gang virker drevet av et ønske om å subvertere historietroper.

I «Demonbyen» tillater han seg å gå enda litt lenger med dette. Men er det tilstrekkelig?

Jeg har tidligere etterlyst mer karakter hos bifigurene i Edward Rubikon-bøkene, da særlig hos Kasper og Nadira, de to vennene/sidekickene til tittelpersonen. Og i «Demonbyen» prøver Aleksander Kirkwood Brown og Andreas Iversen å levere noe på dette området, ved å gjøre en vri på det tradisjonelle plottet: Edward, som tidligere har vært urokkelig og uforferdet i sin misjon om å beskytte hjembyen Grimsrud mot det overnaturlige, begynner å føle seg demoralisert. Han er lei av å kjempe mot monstre og gjenferd uten å bli trodd, langt mindre takket, og bestemmer seg for å bli en helt vanlig gutt.

I seg selv er dette naturligvis en velkjent historietrope, men uprøvd i denne seriens univers, og det gir Kasper og Nadira en sjanse til å komme i søkelyset, da de selv må ta ansvar, og initiere etterforskningen av en mulig demoninvasjon. Dessverre benytter ikke serieskaperne denne sjansen til å gi dem særlig distinkte personligheter.  På et tidspunkt går dialogen langt i å antyde at de begge to var ganske kjedelige før de møtte Edward, og historien sier dem ikke imot. Dialogen bekrefter også at Kasper er som Oz’ feige løve (dvs. en redd helt som egentlig er modig), men den rollen har han vel alltid hatt. I stedet blir plassen brukt til å gjøre oss litt kjent med familiene deres, noe som vel teller som indirekte karakterutvikling.       

Alt i alt gjør serieskaperne ganske forsiktige forsøk på å videreutvikle konseptet, samtidig som «Demonbyen» prøver å ha mer rein moro sammenliknet med forgjengeren «Hekseskogen». Premisset med en underjordisk demonby er mer grafisk ambisiøst enn før, selv om Andreas Iversen ikke gjør mer ut av det enn han pleier. Den titulære byen virker heller tynt befolket, unntatt i en enkelt dobbeltside fra et stadion. Edward vender tilbake til normalen fort og uten omstendeligheter, skjønt han ender med en forsiktig oppdatering til slutt likevel. «Helten som sluttet»-klisjeen leder altså ikke fullstendig tilbake til den eksisterende status quo. Og uten å avsløre for mye har «Demonbyen» også en viktig kontinuitetsdetalj. Litt større er Edwards verden blitt.   


Edward Rubikons Mysterier – Demonbyen
Skrevet av Aleksander Kirkwood Brown, tegnet av Andreas Iversen
168 sider
249 kr. (veil.)
Cappelen Damm


Les om de andre bøkene i serien:
Kong Grimms Hevn
Den Siste Halloween
Hekseskogen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *