En studie i akvarell

«Dobbel forsvinning» er den første i en serie tegneserieadapsjoner av den populære barnebokserien om Sherlock Holmes’ søster. Den bæres i ett og alt fram av sine visuelle valg.

Tegneserien er den franske serieskaperen Serena Blascos tolkning av den amerikanske forfatteren Nancy Springers bøker om Enola Holmes (miljø og karakterer er fortsatt britiske tvers gjennom). Netflix’ filmatisering (2020) av den første boka ble en pen suksess, noe som tydeligvis satte fart i den norske forlagsbransjen. I løpet av 2021 utga Cappelen Damm de tre første bøkene i serien på norsk, og Egmont lanserte tegneserieversjonen. I løpet av et drøyt år har Norge altså sett tre ulike versjoner av den første boka. «The Case of the Missing Marquess» (norsk tittel «Den Forsvunne Markien»).

Cappelen Damms samtidige utgivelsesprosjekt innebærer en risiko for forvirring, særlig når tegneserien også må «konkurrere» med Netflix om hvordan publikum skal se for seg Enola. Tegneserien kan egentlig bare fungere nå dersom den grafiske presentasjonen har en viss grad av egenart. Heldigvis er det nettopp hva den har. 

Premisset er altså at Enola Holmes er lillesøsteren til Sherlock og Mycroft Holmes, og hun bort fortsatt hjemme i familiens herskapshus når moren forsvinner på fjortenårsdagen hennes. Sherlock og Mycroft vil sende henne på kostskole, men Enola vil etterforske forsvinningen selv. Dessuten vil hun helst være fri og selvstendig, selv om etterforskingen skulle lede henne inn i Londons skumlere strøk.

Historien er mindre viktig i denne sammenhengen, hovedsaken er hvordan Blasco presenterer stoffet. Jeg har ikke greid ut finne serietegnerens nøyaktige alder, men ut fra stilen vil jeg gjette på at hun kan ha vokst opp med W.I.T.C.H. og kanskje annen italiensk euromanga, og derfra begynt å utarbeide sin egen stil da hun satset på å tegne profesjonelt.  Streken hennes er euromanga med et islett av tradisjonelt fransk-belgisk, men kronen på verket er de akvarellmalte fargene. Disse gir en egen dybde til tegneserien, og en følelse av ro, selv i de mer dramatiske øyeblikkene. Dessuten er de det perfekte virkemiddelet for å skape en mer tidsriktig følelse.

Når jeg har påpekt hvilke av tegneseriens virkemiddel som fungerer, må jeg også nevne hvilket som ikke gjør det, nemlig den vesle, tynne og sirlige fonten. Den franske fonten viser seg ved et bildesøk å være sirlig den også, som skjønnskrift, men større og kraftigere. Så dette må nok den norske redaksjonen ta mest på sin kappe.  Fonten er som en beskjeden «innendørsstemme» som kanskje passer for en ung lady, men tegneserien om henne kunne godt heve stemmen bare bittelitt mer.

I en 55 siders adapsjon (pluss «bonusmateriale» i form av innblikk i Enolas notatbok) med mange store ruter er stoffet nødvendigvis noe komprimert i forhold til handlingen i en krimroman (selv om det er en krimroman for barn). Jeg synes f.eks. å huske at brødrene hadde en noe større rolle i filmen. Fraværet av visse detaljer er merkbare. Fortellingen føles i grove trekk komplett, men det er Blacos kunstneriske valg som man nyter i «Dobbel forsvinning». Legg for øvrig merke til at tegneserien har fått en helt annen tittel enn boka, noe som ser ut til å være i samsvar med den franske originaltittelen, og stadfester dermed i hvilken grad tegneserien er et selvstendig produkt. Velg boka dersom du fortrinnsvis er interessert i krimen, eller velg «Dobbel forsvinning» dersom du er interessert i å gi deg selv og/eller barnet ditt en opplevelse i estetisk behagelig tegneseriekunst.

Enola Holmes 1 – Dobbel forsvinning
Av Serena Blasco, etter en bok av Nancy Springer
Oversatt fra fransk av Arvid Skancke-Knutsen
64 sider
199 kr.
Egmont

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.