Med “Fritt” vil en av Norges rikeste menn ta et satirisk oppgjør med norsk politikk, men her er det minst like mange politiske sleivspark som fulltreffere.
For vel en måned siden ble det kjent at finansmannen og milliardæren Johan A. Andresen sto bak stripeserien «Fritt». Den gikk fast i bladet Rutetid før dette ble nedlagt på tampen av fjoråret. I serien er dette navnet på et fiktivt politisk parti, som har en del til felles med Venstre, men er enda mer liberale. «Politisk satire i tegneserieform forekommer omtrent like ofte i Norge som livskraftige ulvestammer i Senterpartikommuner» står det skrevet bakpå bokens omslag. Jo da, det kan nok tenkes at forfatteren er inne på noe med den frasen. Men når det er sagt, kunne jeg godt tenke meg at hans politiske punchliner rett og slett var mer skarpe og vittige.
Catch-22 som inspirasjon
I forordet oppgir Andresen Joseph Hellers «Catch-22» som en inspirasjonskilde. Romanen fra 1961 bydde på skarpskodd harselering med det amerikanske militære. Den svarte humoren og sarkasmen var banebrytende. Når forfatteren legger lista såpass høyt forventer man som leser også en tilsvarende smart satire fra hans hånd, men altfor ofte byr han på banaliteter, blødmer og enkle ordspill. Bare unntaksvis dro jeg på smilebåndet. Mest iøynefallende er kanskje Andresens inspirasjon fra Kjell Aukrust, som også laget karikerte og litt sære karakterer i en fiktiv norsk bygd på Østlandet, men Flåklypa-forfatteren hadde et mye mer gjennomarbeidet persongalleri. Faktisk var en av grunnene til at Andresen valgte Bjørnar K. Meisler som tegner, at Meisler har Aukrust-kvaliteter. I «Fritt» er det en dominans av eksplisitte og ofte overtydelige poeng, som fort går i glemmeboken. Jeg savner også flere smarte, subtile poeng, som man eksempelvis kan finne i Børge Lunds «Lunch». Når det er noe underfundig i en stripe som leseren må tenke litt på før det synker inn, føles det også mer intelligent. Det var bare en håndfull striper jeg humret over i denne utgivelsen. Det er ikke mye å skrive hjem om i en bok på 184 sider.
Treffende karikaturer
I kommunen Slappnes er det partiet Fritt som regjerer. De fremmer flere friske politiske forslag, som dyrevern, klima og god glid i ovarennet. At en i partiet vil innføre båndtvang for katter er eksempel på en vits jeg ikke helt ser poenget med. Da er Fritts hjertesak om at eldre og bevegelseshemmede i bygda skal få rett til sex-tjenester, mer artig. Her spøkes med alt fra rusreformen til Ukraina-krigen uten at jeg synes det blir nevnverdig god humor ut av det.
Ofte blir det også i overkant mye tekst, både som forklaring i starten av hvert i kapittel, og iblant også i snakkeboblene. Selvsagt kan evinnelig lange monologer leses som en parodi på de mange flosklene politikerne serverer, men da holder det vel med et par-tre slike tilfeller?
Det beste med «Fritt» er helt klart tegningene til Bjørnar K. Meisler, som ser ut til å ha lært mye av belgiske tegneserier. Meisler har en skarp penn, og gjør treffende karikaturer av blant annet Putin, Vedum og Støre, samt NRKS talkshowvert Anne Lindmo. .
Hvis «Fritt» skal fortsette, håper jeg at forfatteren kan slippe seg mer løs og være både mer sarkastisk og svarthumoristisk, som i hans favorittroman fra 1961.
Fritt
Skrevet av Johan H. Andersen og tegnet av Bjørnar K. Meisler
184 sider
379 kr.
TNT/Bonnier
