Etter 25 år, er Nemi fortsatt ung. Burde hun ikke vokse og være aktuell for de som har vokst opp med henne?
I slutten av 2022 kom Nemi bok nr 18 ut, «Montoya» (tittelen kommer fra Nemis etternavn) , av Lise Myhre. Boken er en samlebok med striper, helsider, dikt og forsider fra årene 2016-2019. Det var også markering av 25-årsjubileet.
På samme tid ble det også kjent at bladet Nemi legges ned etter å ha eksistert i 20 år. Serien som opprinnelig het «Den svarte siden», har vært en av de mest populære norske tegneseriene i moderne tid. Handlingen foregår i et ungt og urbant miljø med spennende livstil og kompliserte forhold mellom sarkastiske mennesker.
Mange av stripene som blir presenterte er morsomme og har viktige budskap, men noe av dem er uinteressante. Kanskje det er fordi jeg ikke forstår alt av norsk humor? Men jeg digger alle tegningene og karakterene.
Kvinnelig protagonist
Det er noe kult med en kvinnelig protagonist, og jeg skulle ønske det fantes flere. Hun er ung, tøff, romantisk, sortkledd, moderne og elsker drager og fantasy. I boken har bestevenninnen hennes, Cyan, blitt mamma. Nemi er en god og morsom tante som trøster, men mangler forståelse for slitsomme hverdager med en baby.
Nemi liker fortsatt øl og hard metall-musikk. Kjæresten Grimm har visst ikke samme musikksmak, men de liker i hverfall samme TV serier.
Fortsatt ung
Nemi omgir seg fortsatt med morsomme venner som er der for hverandre. En av dem er Ophelia, den svartsynte og pessimistiske eldre venninnen. Ophelia er også kunster som ikke føler tilhørighet i egen familie, men heldigvis har Nemis omgangskrets blitt familien hennes.
Problemet er at Nemi ikke har endret seg siden slutten av 1990-tallet. Hun er fortsatt ung, men det er spennende å se at tegneserien speiler vår tid. Vi får blant annet presentert sider om det å være mor, å finne kjærlighet på nett, internettbruk, dataspill, TV-serier, musikk og mye mer.
Det er klart at mange som har vært inspirert av Nemi er blitt voksne nå. Hun har vært en rollemodell. I stedet for det vanlige forordet åpner «Montoya» med en samling hyllester fra fans, i anledning jubileet. En av dem skriver at som ung med få venner, ble Nemi fort en trygg venn som ga ham så mye, og hans første forkjærlighet til musikk kom fra Nemi. Hun var i alle år en god kilde til innflytelse og støtte. Videre, har Nemi vært der for ham gjennom både gode og veldig tunge dager. Burde ikke Nemi vokse og være aktuell for de som har vokst opp med henne?
Lenger historier?
Nemi er en spennende karakter. Jeg gleder meg til å lese neste samlebok med striper, men jeg som er vant med å lese en lang historie med én start og én slutt, lurer på hvordan det ville vært om Nemi dukket opp i en litt lengre historie. Kanskje en gammel Nemi som «reiser tilbake» i tid for å finne noe som gikk tapt? Lise Myhre er nå uten fast Nemi-blad, men fortsatt med kontrakt. Kanskje får hun nå større frihet til å lage hele historier?
Men nå blander jeg kortene her. Det er Lise Myhre som er forfatter. Så i selvrefleksjonens ånd, tenker jeg at jeg ønsker mer av Nemi. Jeg håper derfor at det bare er et kapittel i Nemi sin historie som lukkes, og at neste kapittel kommer med et nytt perspektiv, en ny vri, eller et nytt format? «Montoya» står i så måte som et fint avsluttende punktum på denne epoken i Nemis liv som tegneseriefigur.
Nemi Montoya (bok XVIII)
Av Lise Myhre
160 sider
349 kr.
Gyldendal
Francine Mbanza Jensen er leder for Empo Flerkulturelt Ressurssenter i Kirkens Bymisjon i Bergen, og grunnleggeren av Unity Spark, en katalysator for gründere med flerkulturell bakgrunn. Hun har skapt tegneserien om den norsk-burundiske superhelten Kira.