Det er en tung oppgave Nora Dåsnes har påtatt seg med skildringen av det å være ungdom i tiden etter 22. juli 2011. Med boken «Ubesvart anrop» tar Dåsnes for seg Norges kollektive traume på en uvanlig måte, i både tema og utforming.
Nora Dåsnes gjorde stor suksess med sin debut, den prisbelønte grafiske romanen «Ti kniver i hjertet» som omhandler en syvendeklassings spørsmål om kjærlighet og forelskelse. Det er et ganske annet tema Dåsnes tar for seg med «Ubesvart anrop»: Hvordan det kunne være å stå på utsiden av terroren 22. juli og hvilke følelser som måtte håndteres. Boken starter en måned etter terrorangrepene. Rebekka har akkurat begynt i første på videregående, sammen med bestevenninnen Fariba som nettopp har meldt seg inn i AUF. Ingen av dem har opplevd terroren på nært hold, eller mistet noen i angrepene, og Rebekka forsøker dermed å leve så normalt som mulig ved å engasjere seg i skole, revy og venner. Dette blir vanskelig siden hun ikke klarer å slutte å tenke på 22. juli og gjør mye research om dette. I tillegg må hun forholde seg til en vanskelig hjemmesituasjon med en bror som er aggressiv og innesluttet.
Det er ganske sikkert mange som vil stille spørsmål ved om en fortelling i tegneserieformat er det riktige mediet for å beskrive noe så alvorlig og forferdelig som terrorangrepene, men så lenge det gjøres riktig,har tegneseriene mulighet til å skape inntrykk på måter som en ikke kan med vanlige bøker eller filmer. For eksempel er dette gjort av Ingebjørg Jensen med tegneserien Bomber over barneskolen, som beskriver bombingen av Holen skole på Laksevåg bydel i Bergen under andre verdenskrig. I Ubesvart anrop er særlig fargebruken et viktig virkemiddel. Dåsnes har brukt blålige grånyanser for tegningene som beskriver hverdagslivet etter 22. juli, rødt blir brukt til flashbacks fra terrordagen mens svart brukes for å illustrere Rebekkas mareritt om angrepene. Ellers er tegningene ganske enkelt laget, med tydelige blyantstreker og detaljerte perspektiver, og resulterer i at det er mer historien enn tegningene som fester seg.
Bomber over barneskolen er blitt brukt i historieundervisning på skolen, og kan gi elever et mer visuelt bilde av hva som skjedde den gangen enn det de vil få i en vanlig historiebok. Ubesvart anrop vil nok også kunne bli brukt på liknende måter, men mens det er få tidsvitner igjen fra andre verdenskrig, er 22. juli noe som lever friskt i hukommelsen til de fleste, og fortellingen vil derfor få en annen funksjon enn som historiebok. Historien om det Rebekka må gjennom kan kanskje hjelpe barn som ikke var født, eller var for små til å huske noe særlig, til å forstå noe som ellers bare kan oppfattes som uforståelig. Det kan også hjelpe dem til å sette seg inn i hva foreldre eller eldre søsken måtte gjennom, for eksempel hvordan småting kan vekke til livet minnene og frykten. I tillegg får de forskjellige faktaopplysninger som blir presentert med jevne mellomrom.
Også for dem som opplevde terroren på samme måte som Rebekka, kan dette være en fin bok å lese, både ved å gi håp og kanskje en slags aksept av følelser som ikke har vært helt lett å håndtere, og ved å skape en forståelse av at man ikke har vært alene med dette. Jeg vil likevel ikke anbefale boken til hvem som helst. Med et så vanskelig og sårt tema er det en risiko for at det kan vekke til live smertefulle følelser. En bør vite hva en går til før man leser den.
Ubesvart anrop
Av Nora Dåsnes
290 sider
350 kr. (veil.)
Aschehoug
