Helgen den 12-13 november inviterte ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand til seminar om dokumentariske og biografiske tegneserier. Denne teksten ble lest opp som siste programpost på seminaret, første dagen.
Foto: Kim Bredesen
Om seminaret
Dette har vært en dag om virkeligheten. Virkeligheten slik den er skildret av ulike kunstnere med forskjellig bakgrunn og ståsted.
Selv opplever jeg at det sterkeste inntrykket kom da Rufina Bazlova fortalte om virkeligheten i Hviterussland. En virkelighet med et politisk regime som undertrykker muligheten for ytringsfrihet og en bred, politisk samtale. Bazlova lever i eksil, og hun føler hun ikke kan reise tilbake til Hviterussland. Men hun får positive tilbakemeldinger fra både Russland og hjemlandet, og det inspirerer og motiverer henne. Hun mener det er viktig å dokumentere samtiden og vise dette frem til ettertiden som et minne.
.Vi tar kanskje friheten vår i Norge som en selvsagthet. Da gjør refleksjonene til Olga Lavrentjeva rundt bestemoren i tegneserieboken “Survilo” om livet i Sovjetunionen et stort inntrykk. Og det var spennende å høre Lavrentjeva fortelle om eget arbeid, og at hun var avhengig av å skaffe til veie mye dokumentasjon for å kunne lage en fortelling som fremstod som mest mulig historisk korrekt.
Presentasjon av Fredrik Rysjedal
Det nære finner vi også i arbeidet til Fredrik Rysjedal, I programposten hans ser vi at selv om man kan basere mye på muntlige overleveringer i familien, så krever det også research for å kunne frembringe et arbeid som gjengir virkeligheten. Utstillingen hans er også interessant der den viser hvor prosjektet “Adjø Tulli” står den dag i dag.
Et ganske distinkt trekk ved Rufina Bazlovas tegneseriekunst er formatet. Hun bruker broderier for å skape fortellinger i sekvens. Mye er knyttet til regimekritikk ovenfor Hviterussland, men samtidig er det en bevaring av tradisjonelle hviterussiske uttrykk innen husflid og estetikk. Mange av symbolene hun bruker er basert på gammelslaviske myter og symbolikk.
Erle Marie Sørheim presenterte sin nyeste bok. Det er et tankekors å høre henne skildre hvor lavt i kurs avistegninger står for tiden og at satiren ikke har bedre kår. Tankevekkende er det også hvordan Muhammed-karikaturene har forandret mulighetene tegnere har for å drive samfunnssatire. Hun hadde også noen spennende drypp fra karikaturenes historie, og det var interessant å se tråder og referanserammer til mer moderne tegnere.
Presentasjon av Rufina Bazlovas tegneseriekunst (f.v. Fredrik Rysjedal, Rufina og Erle Marie Sørheim)
Anna Voronkova har vært involvert i flere russiske tegneserieprosjekter. På Docucomics snakket hun om et prosjekt der finsk-ugrisktalende i Russland laget tegneserier på morsmålet sitt. Tanken var å vise frem minoritetsspråk i Russland for russisktalende. Vi fikk høre om hvordan dette prosjektet kan hjelpe til med ta vare på minoritetsspråk og gi et utgangspunkt for refleksjoner rundt eget førstespråk. I tillegg er prosjektet en måte å få frem hverdagen til disse språkgruppene i Russland.
Hanne Sigbjørnsen tok opp det personlige i sin programpost. Hennes dokumentariske tegneserier setter Tegnehanne og eget liv i sentrum. Latteren satt løst en rekke ganger. Maria Elise Thorkildsen hadde en del artige innfallspunkter til samtalen som gjorde den ekstra spennende, og Tegnehanne fortalte at hun enkelte ganger har såret lesere. I dag blir folk mer krenket enn tidligere, sies det. Hvor sensitiv skal man være? var spørsmålet til Hanne Sigbjørnsen. Et mulig svar ga Tegnehanne selv. Moren liker ikke at hun deler så mye, så hun leser ikke bøkene hennes.
Er dette den tidligste bevarte karikaturtegningen? Erle Marie presenterer sin ennå forholdsvis nye bok
Fredrik Rysjedal syntes at det i utgangspunktet er lett å lage tegneserier om seg selv; da trenger man ikke gjøre så mye research. I tråd med Rufina Bazlovas idealer diskuterte han hvor viktig det er å snakke med kildene før de går bort, med overlevering av historier og informasjon før det er for sent.
Han tror på kunsten som en politisk ytringsform. Men samtidig vil kunst uunngåelig også være propaganda. Det er en grunn til at religioner ikke har ønsket at man skal lage avbildninger. En viktig oppsummering av dagen kan panelet enes om: Bildemediet er sterkt!
NB! Vi gjør oppmerksom på at seminardeltaker Kristian Hellesund er medarbeider hos seriX og Serienett.
