Med en familievariasjon over et klassisk tema er «Familien Campbell» er en svært lesverdig ny albumsatsing
Den spanske serieskaperen José Luis Munuera har helt siden 90-tallet jobbet full tid med å tegne album for franske og belgiske forlag. Produksjonene hans er omfattende, og Sprint-albumene hans er for lengst utgitt på norsk. Senere gjorde han et slags comeback på norsk i fjor, med to album i hans ferske Sprint-spinoff om Zorglub.
Sprint-abumene hans var skrevet av Jean-David Morvan, mens Munuera selv er ansvarlig for manus til både «Zorglub» og «Familien Campbell». Mens Morvans Sprint-historier sprikte litt i alle retninger, ser Munuera ut til å ha en ganske klar ide om både retning og tone i sine egne serier. Den forrige utgivelsen hans på norsk, «Trollmannens Læregutt» (Zorglub 2), beviser dette ved å ta noen lange skritt videre i utviklingen av seriens premiss.
Men nå handler det altså om nysatsingen «Familien Campbell», en humoristisk spenningsserie om sjørøvere (med uspesifisert, men antatt 1700-talls Karibia som bakteppe). I fransk-belgiske tegneserier er det lang tradisjon for slike, og Munueras variasjoner over tema er subtile, men betydningsfulle. Den viktigste variasjonen er at den titulære piraten Campbell er alenepappa til to døtre, den rastløse tenåringen Itaca (her ser vi straks en tydelig fellesnevner med Munueras Zorglub) og attpåklatten Genova. Av hensyn til disse to prøver han å legge fortida og piratlivet bak seg, men det er ikke så lett, for han har hevngjerrige fiender. Første album handler for en stor del om dette, og bygger opp plottet gjennom en serie med korte episoder som sammen utgjør et signifikant og fullkomment hele.
Som auteur prøver Munuera å finne sin egen signaturstil; streken hans er en forsiktig modernisert (og vagt mangafisert) versjon av den typiske fransk-belgiske, og figurene hans har ofte en distinkt hengslete fysikk. Manusene hans utmerker seg med en nøye balanse mellom de humoristiske, det dramatiske og det kjenslevare. Balansen er perfekt iscenesatt i et av de første kapitlene, der Genova morer seg med å lese høyt fra Itacas dagbok…før hun kommer til dagboksiden der Itaca har skrevet et brev til deres felles avdøde mor.
I det hele tatt er det tydelig at Munuera har som mål å gjøre oss engasjert i karakterene som karakterer, ikke bare som typer eller komiske virkemidler. Første bind avsluttes med en scene som gjennom elementære grep i dialog og bilder ender med å si svært mye om seriens grunnleggende intrige, og som lover godt for dens muligheter til fortsatt å fengsle framover.
Avslutningsvis bør det legges til at fra et rent forbrukerståsted er dette omtrent den perfekte fransk-belgiske albumutgivelse. Rent bortsett fra at det også er en ny tittel – som ikke er noe man kan ta for gitt på det norske markedet – er den i fullt format og hardcover. Og fordi den har kioskdistribusjon, koster den 80 kr. mindre enn en utgivelse av samme format laget for bokhandelen (og det er bare veiledende)! En kioskutgivelse av såpass høy kvalitet bør støttes, om ikke for enhver pris, så i alle fall for et innebygdt prisavslag på dette nivået.
Familien Campbell – 1. Inferno
Av José Luis Munuera
Oversatt av Jens E. Røsåsen
60 sider
169 kr. (veil.)
Egmont
