Seriefest er barnas egen tegneseriefestival i Norge, men i forkant inviterte festivalen til seminar for å drøfte den faktiske situasjonen når det gjelder tegneserier for barn.
Er det en ny giv på dette feltet, spurte Hans Ivar Stordal tilhørerne retorisk. Seminarets viktigste allmenne observasjoner kom fra Stordal, som er skribent, tegneserieredaktør oversetter, foredragsholder, japanofil og medlem av Kulturrådets vurderingsutvalg for tegneserier.
Flere av erfaringene han delte var ting som strengt tatt er opplagte for de som har fulgt med på utviklingen i tegneseriebransjen, men kanskje ikke for alle bibliotekarene som utgjorde en stor del av tilhørerne:
I Norge har tegneseriene siden 1980-tallet vokst med sitt publikum, mot det voksne og litterære. Det har vært få norske tegneserier for barn og unge, nesten ingen løpende produksjon.
Amuletten av Kazu Kibuishi er et fenomen innen moderne tegneserier for barn og ungdom, og nærmest et kapittel i seg selv. Så langt er sju bøker i serien oversatt til norsk (Fontini); de er blitt bestselgere i bokhandlerne, og bøkene har lange ventelister på bibliotekene.
Serier for barn og unge har forflyttet seg fra bladhyllene til bokhyllene. MVA-reglene gjør bøker mer lønnsomme enn blader, og ettersom salget av tegneserieblader går jevnt ned, er denne forflyttingen helt naturlig. Bladcentralen (BC) er avhengig av høye slagstall. Tegneserieforlagene blir stadig mer avhengige av påkostede samlebøker for voksne lesere. Tendensen er den samme i USA, der salget av tegneserier i bokhandlere er raskt voksende.
Kulturrådet har de siste årene satset spesielt på kultur til barn og unge innenfor alle felt. I 2017 var antallet søknader om støtte til å lage barne-og ungdomstegneserier rekordhøyt. Dette er hovedsakelig snakk om bokhandlertitler.
Apefjes-bøkene var en annen serie som Stordal ønsket å fokusere på, muligens fordi den er en slags trendsetter både når den gjelder både blanding av tegneserier og prosa, og når det gjelder moderne norsk barne-og ungdomslitteratur i tegneserieform. Stordal framhevet seriens fortrinn, som at den foregår i en gjenkjennelig verden, den filmatiske fortellerstilen og den varierte ruteoppsatsen.
Har «tegneserie» blitt et fy-ord? Stordal får ikke det inntrykket fra bibliotekene, men derimot fra de typiske bokforlagene, som ser ut til å unngå ordet. Det kan erstattes med f.eks. Gyldendals «ordfrie bøker» (et begrep som selvsagt bare kan brukes når tegneserien oppfyller dette helt bestemte kravet) eller mer generelle termer som «lettlest-serie», «grafisk roman», «bokserie» eller «serie i tegneserieformat». Eller en bare lar være å kalle det for noe særskilt.
Som sagt er Stordal, blant mye annet, også japanofil, og kom derfor inn på impulser fra Asia. Manga var på sitt største i Norge rundt 2008/2009, før boblen sprakk. En forklaring som ofte blir gitt er at ettersom manga-bøkene ikke ble solgt via bokhandlerne, var det håpløst å få kjøpt gamle nummer. Nye lesere hadde derfor begrenset med høve til å sette seg inn en føljetong med mindre de hadde fulgt med fra starten. Bibliotekene klager fortsatt over dårlig tilgang på nye leseeksemplarer av gamle mange-bøker som er lest i stykker (selv om Zoom/Outland nylig har prøvd å gjøre noe med dette når det gjelder Dragonball-serien).
Interessen for japansk populærkultur forblir sterk hos ungdom i Norge, noe vi har sett med oppblomstring av japanofile festivaler i Oslo, Arendal og Sarpsborg.
Både Stordal og seminarleder Berit Petersheim fra Serieteket ønsket å fokusere på hva som faktisk finnes av tegneserier for barn og ungdom, ikke minst hva som er kommet ut av nyheter i 2017: Hilo (Vigmostad & Bjørke), Poptropica (Gyldendal), Hilda (Cappelen Damm), Krohg-Sørensens Torpedert (Norsk Maritimt Museum), Superhelten Arild (Fontini), Hundemannen (Vigmostad & Bjørke), Tore Strand Olsens Tegn Serier! (Cappelen Damm), Hønsemannen (NCP), Linda og Valentin (Egmont), Øystein Rundes Stamceller (Gyldendal), The Urban Legend Sesong 2 (Gyldendal), Alene (QlturRebus) og den ferske utgivelsen Hysj (Aschehoug).
I tillegg kommer de seriene som startet opp i tidligere år, men som har kommet (eller er planlagt å komme) med nye bind i år, som Edward Rubikon (Cappelen Damm), 7 (Cappelen Damm), Barnevaktklubben (Fontini), den før nevnte Amuletten og InkaLills Miranda (egenutgivelse)
Kommende utgivelser som også ble nevnt og anbefalt på seminaret er en ny, norsk utgave av Bone (Outland), John Jamtlis Sabotør (Cappelen Damm) og Malin Falchs Nordlys (Egmont).
Meget opplysende og grundig gjennomgang dette.
Hva med de nye Sprint-albumene, er ikke disse passende både for ungdom og voksne?
Oppsummeringen av årets serier for barn og unge var ikke helt komplett – De glemte Mulysses, f.eks, og av de fransk-belgiske seriene var det bare Linda & Valentin og Alene som ble nevnt