Under navnet «Turbo-Tim» får Big Nate en ny sjanse på det norske markedet, denne gangen gjennom kapittelbokformatet.
Lincoln Pierces «Big Nate» var trolig den første syndikerte stripeserien av Bill Watterson-skolen. Serien dreier seg rundt en svært så kreativ, men også svært så innbilsk sjetteklassing. Kanskje dens mest særpregete detalj er hovedpersonens drodlerier og tegneseriestriper, som ofte blir gjengitt i selve tegneserien, og som formidler mye av Nates subjektive syn på verden omkring ham.
Siden debuten i 1991 har serien hatt en jevn, om aldri eksplosiv, suksess. Men inspirert av populariteten til kapittelbaserte hybride prosa/tegneseriebøker, begynte Pierce i 2010 å lage slike bøker basert på sin eksisterende tegneserie. Bøkene slekter på Jeff Kinneys En Pingles Dagbok-serie, og den norske forleggeren prøver da også å markedsføre «Turbo-Tim» i den retning, godt hjulpet av et rosende sitat fra Jeff Kinney selv.
Stripeserien «Big Nate» har faktisk vært utgitt på norsk tidligere, under tittelen «Gustav». Ikke så mange husker vel dette lenger, så det er helt naturlig at den norske forleggeren velger å finne på et nytt navn. Når så mye er sagt, er ikke «Turbo-Tim» noe godt navn; det smaker av tilgjort kulhet, og tar vekk originaltittelens litt mer subtile antydning om hovedpersonens forvokste ego. Til gjengjeld har oversetteren har gitt ham det fulle navnet Tim Mester (orig. navn Nate Wright), og det kan leses som et forsøk på at få fram noe av det samme poenget.
Oversetteren har valgt å følge Torstein Bugge Høverstads praksis, ved at de fleste navnene er fornorsket, mens den geografiske plasseringen er den samme som i originalen, dvs. på en amerikansk grunnskole. Som regel går det bra, men enkelte detaljer skurrer, som når Tim sier om en gutt at «han snakker ikke så godt norsk», mens i andre sammenhenger er engelsk tydeligvis ikke ment å være et fremmedspråklig fag på skolen hans.
Lincoln Pierce på sin side viser seg straks å ha et godt grep på det nye formatet han prøver å overføre figurene sine til. Den første boka, «I en klasse for seg» åpner med en selvsikker in medias res-åpning som leder opp mot et «en dag på skolen»-plott: Tim har en av de dagene da alt går galt, mens han ivrig venter på oppfyllelsen av en lykkekake-spådom som han tror vil snu ting til hans fordel. Underveis blir både premiss, figurer og hele toneleiet i serien presentert metodisk og smidig rundt den ganske elementære historien.
I det hele tatt gjør Pierce det meste riktig i forhold til det formatet han har valgt; prosatekst og tegneserieruter er i kontinuerlig og aktiv samhandling, og de er jevnbyrdige fortellerformater. Viktige elementer fra stripeserien, som drodleriene, er beholdt, mens førstepersons-narrativet i teksten og «faktaboksene» ytterligere forsterker komikken som ligger i hovedpersonens selvopptatthet og sarkasme. Når Pierce i tillegg viser seg å være en habil prosaforfatter, gjør det ikke noe om selve historien er svært så forutsigbar, den er et middel mer enn et mål. Hvis du leter etter barnebøker som først og fremst utmerker seg med humor, er «Turbo-Tim» et fortreffelig valg.
På godt og vondt er bøkene, i alle fall hvis denne første er indikativ, litt mindre kyniske enn tegneseriene. Tims personlighet er den samme, men i tegneseriene er ulykkene hans som regel selvforskyldte. I boka har det like mye med uflaks å gjøre, og hovedpersonen framstår dermed som litt mer sympatisk..
Turbo-Tim (bok 1) – I en klasse for seg
Av Lincoln Pierce
Oversatt av Vibeke Ekeland Grønn
224 sider
99 kr (NB! Introduksjonspris)
Vigmostad & Bjørke