Sjølv om andre bindet av «Atmosfærebarna» får jobben gjort, er den mest interessant som ei studie i Luis Guaragna si utvikling som serieteiknar.

Eventyr kan vere veldig mykje forskjellig. I «Elleville Eventyr» moderniserer ein nokre dei mest kjente sogene. Variasjonane er slett ikkje dumme, men formatet avgrensar.

«Lyckobäraren» er beregnet på et noe yngre publikum enn tilsvarende norske titler. At dette kan kalles nordisk manga, er jeg likevel ikke i tvil om.

‘Serienett har fortald om kva som skjedde på scenen under årets OCX, men det som gjekk føre seg på markandsteltet utanfor biblioteket kunne nokre gonger vere vel så interessant.

Visst er «Super-Frank» eit barns typiske superheltfantasi først og sist, men serien utfordrar lesaren på ein måte som eg ikkje forventa, og det respekterer eg. 

I Subwoolfers tegneserieoppfølger Bestemødrenes hevn, er det flere sinte og sultne bestemødre som hadde trengt en banan.

… or live long enough to see yourself become the villain. Men deretter? Victor Sotberg tar for seg spørsmålet i «Edelmot 2 – Nekromanseren», og det blir en spennende fortelling med en litt raskt svar

Frå ei lang rekke med dagboksnotat, teikna då og teikna nå, kjem det vedunderlege heile som Ida Larmos «O’boy» har blitt

At Alene er mørk, er ikke noe nytt. Serieskaperne fortsetter likevel å høyne innsatsen i bind 14, «Protektorene».

Med uventa varme og lys fortsett reisa til Bea og Cad på jakt etter svar i Irpas stummande mørke i «Mørketiden».