Ville Poter er humor, spenning, metaforer, nyanser, følelser, naturens skjønnhet og brutalitet, og mer. I bok tre, «Byen» nærmer serien seg toppsjiktet av det vi kaller nordisk manga.   

Unico – Oppvåkningen vurdert for barn med relativt høy leseerfaring. Bortsett fra noen problemer med tempoet er det også definitivt en bok som vil vekke begeistring hos barna, selv om den ikke når helt opp til originalen.

Sara Hjardar kan i «Mia Myhr og det råtne vannet» bruke alle frøa ho har sådd i dei tidlegare bøkene, med skumle skapningar og kroppshorror (på ein måte).

Samanhengen mellom Odin Helgheims to mytologiseriar er blitt mykje tydelegare nå som vi er inne i sluttspurten av Ragnarok.

Eg får ikkje inntrykk av at Runde gjekk inn for ei bok om ADHD med like mykje liv og lyst som sine to føregåande faktabøker, men han kjem frå det æra i behald.

Det ligger an til ei heseblesande avslutning av Dragens øye-soga. «Knust» er femte og nest siste bok i serien.

Dramaet i tredje bindet av «Forelska?» er tammere enn ventet. Heldigvis blir det understøttet av gode bihandlinger.  

Nå kommer Molang-tegneseriene som et litt mindre hektisk alternativ til tegnefilmstrømmen.

«Bang» er den mest handlingsmetta boka i «På fire bein»-serien. Og bodskapene er like viktige som før.

Den populære bokserien «Barry Loser» feirer 10 år, og i den anledning har Jim Smith lansert det nyeste tilskuddet i et sprell levende tegneserieformat.