Man leser «Søstrene Gyldenblom» for å bli forført av Alessandro Barcbuccis illustrasjoner, men det ligger mye, riktignok bare delvis forløst dynamikk i seriens skildring av familieforhold.

Pénélope Bagieu presenterer femten kvinneportrett utan anna til felles at dei kan vere til ålmenn oppmuntring.  

De fantastiske elementene blir tydeligere i andre bind av Bukkekrigerne, «Trusselen», men også de mellommenneskelige aspektene.

I alle år har afroamerikanere sjelden vært noe annet enn arbeidsfolk og butlere i Lucky Luke-sammenheng.  Morris’ arvtaker Achdé og manusforfatterne hans gjort noen beskjedne forsøk på å kompensere for dette, men tar den helt ut i «Cowboy i Bomull».

Tegneserieadapsjonen av Camus’ «Den Fremmede» gir meg mest lyst til å dykke ned i det visuelle universet, og å lese selve romanen for å finne ut om meningsløsheten og brutaliteten som tegnes frem er sterkere eller svakere i skreven form.

Med «Før Midnattsbarnet» avsluttes andre del av Alene-føljetongen. Gåtene står i kø.

Åttende bind av «Alene» aksentuerer (som tidligere gjettet) det fantastiske, både i tid og rom.

Nokre amerikanarar er evige i juleheftebunka (og deira tur kjem). Andre utlendingar kan kome og gå. Vi ser på diverse amerikanske og europeiske serier i julehefter.

Anmeldelser av de nyeste bøkene i seriene «Nikoline» og «Spilledåsen».

«Sapiens» er en virvelvind av en tegnet fortelling om 2,5 millioner år av menneskenes historie. Mye å ta inn, men vel verdt opplevelsen.